top of page

4 items found for ""

  • Kneartrose - Alt du trenger å vite om behandling av stivt og betent kne.

    Har du kneartrose? Du er ikke alene! Også kjent som slitasjegikt, er kneartrose en av de vanligste årsakene til leddsmerter blant eldre ( 1 ). Faktisk er det anslått at rundt 13% av kvinner og 10% av menn over 60 år har et vondt kne på grunn av artrose ( 2 ). Har du et stivt kne, et betent kne, eller er bekymret for at en helprotese i kneet er nødvendig? Her er alt du trenger å vite om hva kneartrose er, hvordan det utvikler seg, og hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv. Kanskje du er som Anne, 63, som oppsøkte meg som kiropraktor for hjelp med hennes kneartrose. Hun hadde et langvarig “stivt og betent” kne, med en tendens til å svikte. Min “gamle, knasende dårlige venn” har hun endt med å kalle det. Smertene var der med en gang hun stod opp, gikk ned trappene om morgenen, på lang tur, eller gjorde litt ekstra hagearbeid. Hun søkte råd om hva hun kunne gjøre for å hjelpe kneet selv, og var litt redd for at trening skulle føre til enda mer vondt og “slitasje” i kneet. Anne var også litt bekymret for å måtte bytte ut kneet med helprotese. Les videre for å finne ut hvordan Anne løste kneplagene! Kjenner du deg igjen i Annes situasjon? Skriv 'Ja' i kommentarfeltet. Enda bedre, om du har opplevd stivhet eller smerte i kneet; del gjerne erfaringene dine med oss. Høres Anne ut som en annen du kjenner? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Hva er kneartrose? Er det slitasje? I gamle dager kalte vi kneartrose for slitasjegikt. Man trodde at kneartrose oppstod når bein og brusk ble gradvis slitt ned. Ofte kunne man tenke at kneet er blitt brukt opp, og var “ferdig”. Derfor var det ikke noe lurt å trene eller belaste det. En operasjon var kanskje det eneste som gjaldt. Vi liker ikke å bruke uttrykket slitasje lenger. Dette fordi vi vet at “slitt ikke betyr slutten”. Selv om du har “nedslitt brusk og bein” i knærne, betyr det ikke at du opplever noen smerter. Stivhet og smerter er ikke nødvendigvis relatert til nivået av degenerasjonen ( 3 ). Til og med en studie viser at overraskende mange med alvorlige grad 4 artrose, ikke opplever noe vondt ( 4 ). Artrose handler om den viktige kjemiske balansen i kneleddet. Dette holder leddbrusken i god, sunn stand. Derfor er det ikke bare en sak om å bytte ut “slite deler” med helprotese. Det finnes mange vellykkede tiltak og behandlingsalternativer for deg med artrose hvis du er symptomatisk ( 5 ). Artrosen utvikler seg vanligvis over tid, derfor påvirker det oftest eldre folk. Men det finnes alltid passende trening og behandling for alle, til tross for alderen! Symptomene du ofte kjenner med kneartrose: Hovedsakelig kjenner du: Stivhet, spesielt etter hvile Nedsatt bevegelighet Du kan ofte kjenne: Smerter ved bevegelse, for eksempel gange eller på trapper En følelse av at kneet låser seg Betennelse og hevelse i leddet Lyder som knepping, knasing eller knirking ved bevegelse Kjenner du noe annet? Skriv det i kommentarfeltet under. 👇 🖊️ Hvordan forebygger jeg artrose? Artrose kan påvirkes av mange faktorer, som for eksempel: Å være overvektige (Høy BMI) Tidligere skader som beinbrudd, leddbåndsskade, operasjon. Genetikk Overbelastning, “feil” mekanikk Metaboliske grunner som feks. rakitt Immobilisering ( 6 ) Det finnes ingen “kur” for kneartrose. Men det finnes mange måter å forebygge, øke mobilitet og redusere eksisterende smerter på. Her er noen av de viktigste tiltakene: 1. Styrketrening - Hvordan trener man kne med artrose? Mange er redde for at de skal gjøre ytterlige skader ved trening. Men “motion is your lotion”. Bevegelser stimulerer leddet til å reparere seg selv. Det blir ikke mer slitt! Fysisk aktivitet har veldig gode bevis for å lindre smerter, øke bevegelsen i knærne, og å hjelpe ¨bli kvitt smertestillende ( 7 ). En kiropraktor kan hjelpe deg med en skreddersydd treningsplan, riktig teknikk og god veiledning. Dette øker sjansen for langvarig suksess, og reduserer risikoen for ytterlige smerter og overbelastning. 2. Kroppsvekt og kosthold Utviklingen av hofteartrose skyldes ikke bare overbelastning av leddene. Forskning viser at overvektige personer (høy BMI) har høy risiko for å utvikle artrose i håndleddene – ledd som ikke bærer vekt ( 8 ). Dette understreker hvor viktige de kjemiske prosessene i artrose er ( 9 ). Tror du ikke at godt kosthold kan hjelpe din kneartrose? Se og lær 6 enkle tips: 6 Enkle tips om hvordan kosthold kan hjelpe kneartrose 3. Tilpass aktivitetsnivået Selv om det er viktig å være aktiv, bør du unngå aktiviteter som gir deg for mye smerter. Dette gjelder både under aktiviteten og i et døgn etterpå. Du behøver ikke være redd for litt smerte. Blir smertene over 5/10 på smerteskalaen begynner det å være litt for mye. Ta også hensyn til hevelse, låsninger og halting. Som regel er svømming, sykling og lett gange de beste alternativene for mange. Løping på amatørnivå bidrar ikke til kneartrose ( 10 ). Likevel oppleves det ofte mer krevende for de med artrose. Din kiropraktor kan hjelpe deg med å optimalisere kneet ditt slik at du kan løpe mest mulig. 4. Bruk hjelpemidler Hjelpemidler som støtteskinner eller ortoser kan bidra til å stabilisere kneet, og redusere smerter. Riktig fottøy med god støtdemping kan også være viktig. Har du prøvd noen av disse tiltakene for kneartrose? Hva har fungert, eller ikke fungert for deg? Legg igjen en kommentar – vi,- og andre setter veldig pris på å høre din historie! Behandling for kneartrose basert på grad Det finnes flere behandlingsalternativer for deg med artrose. Det gjelder mest på hvor mye smerte og stivhet du opplever, og graden av artrose: Grad 1 - Minimal artrose: Du kjenner sannsynligvis lite eller ingen smerte. Små osteofytter kan være til stedet, men de har minimal effekt på funksjon. Har du påvist kneartrose? Det anbefales at du oppsøker en kvalifisert terapeut, som en kiropraktor eller fysioterapeut ( 11 ). Dette gjelder spesielt om du har noen av de ovennevnte risikofaktorene. Anbefalt behandling: Fysisk behandling hos kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Tilpasset råd om forebygging Styrketrening Livsstils- og kostholdsforbedringer. Kosttilskudd som glukosamin eller kondroitinsulfat kan vurderes Grad 2 - Mild artrose: Du kan oppleve mild smerte eller stivhet, særlig etter perioder med immobilitet eller fysisk aktivitet. Synlige osteofytter, men brusken er fortsatt relativt sunn. Det er god plass i leddet. Anbefalt behandling: Fysisk behandling hos kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Spesifikk styrke- og mobilitetsøvelser Tilpasset kondisjonstrening Grad 3 (Moderat artrose): Smerten og stivheten blir mer merkbar under bevegelse. Knekkelyder eller knirking er mulig. Skader på brusken og redusert plass i leddet kan oppdages, og det kan også være løse bruskfragmenter. Anbefalt behandling: Fysisk behandling og styrkeøvelser fra kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Vektreduksjon Taping av kneet Hydroterapi Hyaluronsyreinjeksjoner ( 13 ) Grad 4 (Alvorlig artrose): Smerten er ofte konstant, og stivheten kan gjøre det vanskelig å utføre daglige aktiviteter. Brusken er nesten helt borte, og beinene i leddet ligger tett inntil hverandre. Kronisk inflammasjon kan også føre til skader på omkringliggende bløtvev. Anbefalt behandling: Fysisk behandling og styrkeøvelser fra kiropraktor, manual- eller fysioterapeut kan vurderes ( 12 ) Kirurgi Mindre invasive inngrep som osteotomi Helprotese Opptrening og rehabilitering etter operasjon for best mulig resultat. Obs: Smerten du opplever er ikke nødvendigvis proporsjonal med graden av degenerasjon ( 3 ) . Behandlingsplaner bør derfor tilpasses symptomer og aktivitetsnivå, ikke kun baseres på bildediagnostikk. Behandling av Kneartrose Kiropraktorbehandling for artrose Det kan virke overraskende hvor mye behandling kan hjelpe deg med kneartrose. Behandling kan virke smertelindrende, og øke mobiliteten til leddet. Slik kan du fullføre treningsøvelsene bedre, og med det oppleve bedre progresjon. At du har mindre smerte i hverdagen kan for mange gi litt håp, og også mer energi til å fortsette med trening. Du er kanskje av inntrykket at en kiropraktor skal “knekke” beina din? Og det kan virke litt skummelt for deg med kneartrose? Dette er en vanlig misforståelse om kiropraktorer. Jeg, som mange kiropraktorer, gjør veldig mange andre type behandlinger enn kun “knekking”! Faktisk begynner jeg som regel med undernevnte, og opplever ofte veldig gode resultater. Det viktigste er å finne ut det som passer hver enkelte pasient best. Behandlingsmetodene inkluderer ofte: Bløtvevsbehandling Triggerpunktbehandling Kinetic release teknikk Massering Kinetic release teknikk Bindevevsbehandling Fascial Edge Tool, “Rocktool” Bindevevsmassasje / Muskel-energi-teknikk Fascial Edge Tool, “Rocktool” Tørnåling, “dry needling” Tørnåling, “dry needling” Leddmobilisering Et eksempel av Leddmobilisering PIR tøying Taping for kne Det stemmer at kiropraktorer også gjør manipulasjon på rygg og ledd. Men dette er bare om det passer pasienten, og aldri uten en grundig undersøkelse og samtykke først. Når indikert kan en lett justering av det aktuelle kneleddet oppnå friere bevegelse, og med det oppnå bedre tøyelighet. Det viktigste å huske på er at vi alle er forskjellige, og trenger derfor ulike tilnærminger. En kiropraktor begynner ofte med de mer forsiktige, konservative behandlingene. Manuell behandling, som hos kiropraktor eller fysioterapeut, kan redusere smerte, øke bevegeligheten og hjelpe deg å få mest mulig ut av treningen din ( 12 ). 2. Injeksjonsbehandling For deg med moderat til alvorlig kneartrose kan injeksjoner være et alternativ. Hyaluronsyre-injeksjoner fungerer som et smøremiddel for kneleddet og kan gi lindring i opptil seks måneder. Det innebærer 3-5 injeksjoner over 3-5 uker, og du kan oppleve reduserte plager i opptil 6 måneder ( 14 ). 3. Kirurgi og helprotese Ved alvorlig artrose, der smerten er stor og funksjonen sterkt nedsatt, kan kirurgi vurderes. Det finnes flere alternativer for kirurgisk behandling av kneartrose. En mindre invasiv metode er reposisjonering av bein (osteotomi) for å redusere belastningen på de mest slitte områdene i kneet. For mer alvorlige tilfeller kan en helprotese være nødvendig. Dette innebærer total utskifting av kneleddet, der det skadede leddet erstattes med en metallprotese. Etter en slik operasjon følger en omfattende restitusjonsperiode med rehabilitering og oppfølging hos terapeuten, ofte over en periode på opptil ett år ( 15 ). Helprotese i kneet er en vanlig operasjon i Norge, med hele 7800 inngrep utført i 2019 ( 16 ). Anne’s story - Med litt fysisk og trygg behandling hos meg, klarte vi å lindre litt av smertene og stivheten i kun noen uker. Dette hjalp Anne til å fullføre flere øvelser enn hun fikk til før. Med litt råd og øvelsestilpasning, fullførte Anne 4 måneder med styrketrening og følte seg tryggere og sterkere. Anne kjente nå mye mindre smerter generelt, og var kun litt plaget. Med det kunne hun nå gå lengre gåturer, og stelle hagen slik hun håpet på! Når bør du oppsøke hjelp for kneartrose? Det er viktig å oppsøke hjelp tidlig hvis du opplever: Vedvarende smerter i kneet som ikke blir bedre Vansker med daglige aktiviteter som å gå, eller reise seg Betydelig stivhet eller betennelse i kneet Oppsummering Du trenger ikke å være redd for kneartrose. Kneartrose er en vanlig, men håndterbar tilstand med mange gode og beviste behandlingsmetoder. Ved å ta aktive valg som inkluderer trening, vektnedgang og kiropraktorbehandling, kan du redusere smerte og forbedre funksjonen i kneet. Hvis du har et stivt kne, et betent kne, eller bekymrer deg for en mulig helprotese, er det aldri for sent å ta grep. En kiropraktor kan hjelpe med å stille en diagnose, utvikle en behandlingsplan og gi veiledning for egenomsorg. Ofte er en kombinasjon av manuell behandling, trening og livsstilsendringer det som gir best resultat Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, så hjelper vi deg gjerne med å finne den beste løsningen for deg,- og ditt kne! Del denne artikkelen med venner eller familie som også kan ha nytte av den. Sammen kan vi spre kunnskap, og hjelpe flere til å få en bedre hverdag med knærne sine!

  • Hofteartrose - Slik lindrer du “slitasje”-smerter med enkle øvelser!

    Er hoften din stiv og smertefull? Kan du ikke lenger stole på den? Er du redd for at hoften din er “slitt” og må byttes ut ved operasjon? Vel, her kommer det gode nyheter. Det finnes mange behandlingsmetoder for deg med hofteartrose , og behandlingen behøver ikke nødvendigvis være så komplisert: "Første steg; styrketrening!" Dette virker kanskje overraskende, spesielt siden myten tilsier at et “slitt” ledd ikke burde brukes. Med påvist artrose i et ledd er det faktisk omvendt! For deg med mild til moderat artrose kan trening redusere smerte, stivhet og forbedre både funksjon og livskvalitet ( 1 , 2 ). Studier, gjort med tusenvis av folk i Skandinavia, viser at du har en veldig god sjanse for å bli bedre med styrketrening. Over 7 av 10 nordmenn har opplevd bedring i livskvalitet etter kun 3 måneder med spesifikk trening, og det med en vedvarende effekt. Etter en periode på 3-12 måneder med oppstart av trening, kan du forvente rundt 60% mindre smerter! ( 3 ). Etter kun 3 måneder får folk i tillegg mindre bruk for smertestillende og sykedager fra jobb ( 4 ). "Mindre skjæring, mer vektbæring" Ekspertene sier: "Mindre skjæring, mer vektbæring". Det betyr at mange kan unngå operasjon ved å satse på riktig styrketrening og veiledning ( 5 ). Supert! Så kan jeg bare begynne å trene hoften da? Selv om du har fått konstatert diagnosen artrose, anbefales det en grundig undersøkelse hos kiropraktor. Dette er for å få tilpasset de riktigste og tryggeste øvelsene til din hofte, og ditt aktivitetsnivå. En kiropraktor kan også gi deg veiledning underveis, og med det sørge for progresjon, smertereduksjon, riktig teknikk og at treningen blir gøy! Det er viktig at trening og øvelser blir gøy! En viktig fordel med kiropraktor er også at du kan motta behandling samtidig som du er i gang med trening. Dette kan hjelpe deg ved å øke bevegeligheten, og med det gjøre treningen mindre smertefull. Slik øker du også sjansen for å få mest ut av treningsøvelsene, og ha det gøy samtidig! Disse øvelsene kan virke lindrende mot hofteartrose: Mange av de illustrerte øvelsene er en del av treningsprogrammene mot artrose som er nevnt ovenfor. De er basert på forskning, og brukes aktivt i Sverige, Danmark og Norge ( 3 ). Et viktig poeng om teknikk: Det anbefales sterkt å få veiledning fra en profesjonell for å lære riktig teknikk for øvelsene. På den måten belaster du leddene optimalt, og blir tilpasset dine behov. En enkel tommelfingerregel er å holde knærne i en rett linje over tærne. Sørg for at føttene peker fremover, og unngå at knærne faller innover. Husk også å ta en titt på disse korte introduksjonene om hvordan du kan; Bruke hoftene aktivt i stedet for bare knærne. Hold ryggen i en trygg og stabil posisjon under øvelsene. Anbefalte styrkeøvelser: Knebøy: Stå med begge føttene plantet på gulvet, og utfør knebøy ved å senke kroppen kontrollert ned. Lettere varianter: “ Wall sitt ” – Utfør statisk knebøy ved å lene ryggen mot en vegg. Hold posisjonen i 15–30 sekunder. Knebøy til boks – Bruk en stol, benk eller boks som støtte. Sett deg ned og reis deg opp igjen i repeterende bevegelser. Mer utfordrende varianter: Bruk en fitnessball mellom ryggen og veggen for ekstra stabilitet. Ha en strikk rundt lårene . Dette gir motstand mot knærne, og prøver å trekke dem innover. Tyngden blir å holde knærne i linje over tærne. Legg til manualer for ekstra motstand . Bruk en vektstang på ryggen eller foran skuldrene for å øke belastningen. Utfall Utfør øvelsen både fremover og bakover. Sørg for en 90-graders vinkel i begge knær, og skyv brystet frem for å opprettholde en rett rygg. Lettere varianter: Bakoverutfall med støtte – Hold fast i noe stabilt, som en kjøkkenbenk, et bord eller en vinduskarm for ekstra balanse. Mer utfordrende varianter: Strikk rundt fremre kne – Fest den ene enden av en strikk rundt kneet og den andre til et fast objekt, som et bordben eller en dør. Strikken skal trekke kneet innover, men du må holde det stabilt over tærne. Gående utfall – Utfør øvelsen som en serie av kontinuerlige utfall fremover eller bakover. Klokkeøvelse – Stå i midten av en tenkt klokke på gulvet. Ta utfall mot alle "tall" fra 12 til 7 med høyre fot med klokken. Gjenta deretter fra 12 til 5 med venstre fot mot klokken. Legg til motstand med manualer eller en vektstang på ryggen for ekstra utfordring. Stående Benhev Løft ett ben ut til siden mens du står. Bruk et speil eller hendene for å kontrollere at bekkenet ikke løftes under øvelsen. Det kan være nyttig å stå på en stepp eller en forhøyning slik at det løftede benet har fri bevegelse i luften. Lettere varianter: Sideliggende benhev – Utfør øvelsen mens du ligger på siden, for en mer kontrollert og skånsom variant. Bruk støtte – Hold fast i et bord, en vinduskarm eller lignende for bedre balanse. Mer utfordrende varianter: Strikk rundt knærne eller anklene – Dette gir ekstra motstand og øker belastningen på musklene. Balansepute – Stå på en ustabil overflate som en balansepute for å utfordre stabilitet og muskelkontroll ytterligere. Stående Bekkenløft Stå på en stepkasse, trapp eller blokk med den ene foten på kanten slik at den andre foten henger fritt i luften. Hold begge ben rette. Bevegelsen utføres ved å vippe bekkenet slik at den frie foten senkes sakte nedover så langt du klarer. Deretter løfter du foten opp igjen ved å heve bekkenet så høyt som mulig. Denne øvelsen er unik fordi den primært aktiverer bekkenmuskulaturen, og ikke hofteleddet! Stående Balanse Stå på én fot og bøy hoften sakte opp foran deg. Hold balansen gjennom hele øvelsen. Utfør samme antall repetisjoner som for de andre øvelsene. Utfordrende varianter: Lukk øynene for å utfordre balansen ytterligere. Nakkerotasjon: Drei hodet sakte til venstre og høyre 8-15 ganger. Mykt underlag: Utfør øvelsen på en balansepute eller et mykt underlag som et sammenbrettet håndkle for økt utfordring. Hvor mye smerte bør du forvente? Det er normalt og akseptabelt med litt smerte under trening, så lenge den ikke overstiger 5 på en skala fra 0 til 10. Unngå å trene med leddsmerter da det kan forverre tilstanden. Muskelsmerter er normalt, men sørg for at øvelsene ikke fører til økt hevelse i området. Hvor hardt bør du trene med hofteartrose? Belastning, repetisjoner og intensitet bør tilpasses individuelt. Din kiropraktor kan hjelpe deg med en spesifikk og trygg treningsplan. Generelle anbefalinger: Utfør 2-4 sett av hver øvelse. Eldre eller utrente personer bør prioritere flere repetisjoner med lavere belastning. Øk belastningen gradvis for en trygg progresjon. Begynn rolig og bygg opp sakte – dette er et maraton, ikke en sprint! Vi anbefaler å trene annenhver dag for å gi musklene nok tid til restitusjon. Få hjelp med progresjonen: Dette programmet er bare en smakebit med noen få øvelser. En kiropraktor kan hjelpe deg med en skreddersydd treningsplan, riktig teknikk og gradvis progresjon. Dette øker sjansen for langvarig suksess uten risiko for overbelastning. Trening mot hofteartrose er en investering i din fremtidige livskvalitet – ta første steg i dag !

  • Hofteartrose: En Ny Måte å Tenke på “Slitasje”

    Hofteartrose, eller hofteslitasje som det ofte kalles, kan virke som et skremmende begrep. For mange gir det assosiasjoner til vedvarende skade, å måtte bytte ut hofteleddet, eller et liv med begrenset aktivitet. Men hva om vi kunne skifte litt fokus? Hva om det fantes måter å håndtere plagene på som kan gi deg mer kontroll og livskvalitet? Visste du for eksempel at: Et “nedslitt” hofteledd ikke nødvendigvis må opereres ? Mange som har tegn til hofteartrose på røntgen har faktisk ingen smerter i det hele tatt, og lever godt med artrosen. Du gnisser eller sliter ikke ned hofteleddet bare fordi du er litt eldre eller har noen ekstra kilo? Hofteartrose er mer knyttet til kjemiske prosesser enn til belastning alene. Negative tanker om hoftene dine kan faktisk føre til mer smerter etter aktivitet? Hva du tenker om kroppen din påvirker hvordan du opplever smerte. Du burde ikke vente for lenge med operasjon hvis det trengs – spesielt hvis du er ung? Å utsette behandling kan føre til større skader, og dårligere resultater etter en eventuell operasjon. Videre skal vi avlive noen myter, gi deg kunnskapen du trenger for å forstå hofteartrose bedre, samt tips til hvordan du kan leve godt med diagnosen. Og aller viktigst; hvordan å få deg fortest mulig tilbake til aktivitetene du liker! Hva er hofteartrose, eller “slitasjegikt”? Hofteartrose er en form for slitasjegikt som påvirker hofteleddet. Det oppstår når brusken i leddet gradvis brytes ned; noe som kan føre til smerter, stivhet og redusert bevegelighet. "Slitt" betyr ikke"dritt"! Men visste du at mange med hofteartrose ikke opplever regelmessige smerter? Faktisk er det slik at fire av fem som har tegn til hofteartrose på røntgen, ikke kjenner noen plager i det hele tatt ( 1 , 2 ). Og hofter som viser mer “slitasje” gir deg ikke nødvendigvis mer smerter ( 3 ). Symptomer på hofteartrose Symptomene kan variere avhengig av hvor kompleks tilstanden er. Men som regel er “ren” hofteartrose uten andre skader mer stivt enn vondt. Her er noen vanlige tegn på hofteartrose: Smerter i, eller rundt hoften , som kan stråle til lysken, låret, setet eller kneet. Stivhet , spesielt om morgenen eller etter perioder med stillesitting. Låsninger eller kneppelyder i hofteleddet. Bevegelsesvansker , som å bøye seg eller gå opp trapper. Halting , spesielt ved lengre gåturer eller fysisk aktivitet. Ting som kan forverre symptomene Flere ting kan trigge smerter eller stivhet i hoften, blant annet: Langvarig sitting , som i bil eller på kino. Aktiviteter med høy intensitet, som lange fotturer. Bøying eller løfting , for eksempel når du knyter skoene eller jobber i hagen. Opplever du slike symptomer? Før du begynner å google symptomer, er det bedre at du oppsøker kvalifisert helsepersonell for en grundig vurdering. En med erfaring innen hofter kan gjennomføre eksaminasjon med anamnese, undersøkelse og sende på røntgen om nødvendig for å gi en sikker diagnose. 5 Gradene av hofteartrose – Hvor alvorlig er din tilstand? Hofteartrose deles inn i fem grader basert på hvor mye leddet er påvirket. Grad 0 – Ingen artrose : Normal sunn hofte, uten tegn til artrose. Grad 1 – Påstartende artrose : Små endringer i leddet, men sannsynligvis lite smerter assosiert. Grad 2 – Mild artrose : Noe smerte og stivhet, spesielt etter inaktivitet. Mindre plass i hofteleddet, med små osteofytter. Grad 3 – Moderat artrose : Mer merkbare smerter og stivhet, samt mulige knirke- eller kneppelyder. Mulig med cyster og lett misformasjon synlig på røntgen. Grad 4 – Alvorlig artrose : Konstant smerte og betydelige begrensninger i hverdagslivet. Bilder viser tynn brusk, minimal plass i leddet, store osteofytter og deformasjon ( 4 ). Hva øker risikoen for hofteartrose? Flere faktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hofteartrose: Alder : Artrose blir mer vanlig etter fylte 60 år, og 1 av 3 personer over 75 år er plaget med hofteleddsartrose. Men, ikke tenk at hoften blir slitt med alderen. Artrose er en kjemisk prosess og ikke nødvendigvis bare grunnet “overbruk” eller “nedsliting” ( 5 ). Kjønn : Damer og menn opplever som regel de samme symptomene under hofteartrose. Menn rammes oftere før 50-årsalderen, mens kvinner rammes etter overgangsalderen. Det mistenkes at overgangsalderen kan være en medvirkende årsak, grunnet redusert østrogennivå. Østrogen holder musklene sterke og beskytter med det hoftene ( 6 ). Kroppsvekt : Høy BMI øker risikoen for artrose, men ikke nødvendigvis på grunn av vekten.Forskning viser at artrose kan være forårsaket av kjemiske prosesser, ikke bare at hoftene er belastet av å bære kroppsvekten. Overvektige har for eksempel økt risiko for artrose i håndleddene, som ikke bærer vekt ( 7 ). Genetikk : Hvis hofteartrose er vanlig i familien din, har du også en høyere risiko for artrose. Spesielt hvis noen i slekten har byttet ut hoften ( 8 ). Andre hofteskader : Fysisk traume, FAI og hoftedysplasi kan øke risikoen for hofteartrose. FAI kan øke risikoen av hofteartrose i opptil ti ganger ( 9 ). Hoftedysplasi er årsaken til en av to som må få hofteprotese før de fyller 50 år ( 10 ). Behandlingsmuligheter for hofteartrose Jo tidligere du oppdager hofteartrose jo bedre. Tidlig diagnose betyr at du kan stanse utviklingen av artrose før den blir mer alvorlig. I tillegg flere behandlingsmetoder tilgjengelig for deg, og du kan med det kanskje unngå kirurgi! Det finnes flere behandlingsalternativer som kan redusere smerter og bedre livskvaliteten din – både med og uten kirurgi. Alle burde få tilgang til ernæringsveiledning, trening og opplæring. Noen trenger litt mer. Kiropraktorbehandling på hofte,-og rygg, og eventuelt smertelindrende medisiner fra legen. Få trenger kirurgisk behandling som å sette inn hofteprotese ( 11 ). 1. Førstelinjebehandling: Trening og opplæring - For deg med mild/moderat hofteartrose. Dette kaller vi din “artrosemedisin”. Forskning viser at styrketrening fungerer som "medisin" for deg med mild til moderat artrose ( 12 ). Et godt formulert treningsprogram har som mål å styrke muskulaturen rundt hoften, og å øke bevegelse i hoften. Bevegelse er faktisk bra for leddet, og “smører” den. Dette kan være svært effektivt for å redusere smerter, og forbedre bevegeligheten og livskvaliteten ( 13 ). Til og med god kosthold kan hjelpe deg mye! 2. Sekundærlinjebehandling: Fysikalsk behandling - For deg som opplever mer symptomer fra mild/moderat hofteartrose. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å lindre smertene dine og forbedre funksjonen i hofteleddet. Kiropraktorer bruker trygge metoder som mobilisering, massasje, manipulasjon, nåler, teip og tilpassede øvelser. En samtale med gode råd kan hjelpe mye for å tilpasse livet rundt dine hofteplager ( 14 ). Fastlegen din kan også hjelpe deg med smertelindrende medisiner ( 15 ). 3. Sistelinjebehandling: Kirurgi - For deg med alvorlig artrose, og som har prøvd overnevnte. For noen få med hofteartrose kan kirurgi være nødvendig. Dette kan virke skummelt, men den vanligste operasjonen er hofteproteserstatning. Metoden er både trygg, effektiv og ofte veldig vellykket. Ettersom over 10,000 hofteproteser blir utført i Norge hvert år, blir kirurgene ekstremt erfarne med prosedyren ( 15 ). Med riktig oppfølging kan du forvente betydelig forbedring i livskvalitet og funksjon i over 25 år etter operasjonen ( 16 ). Kom i gang med din gratis treningsguide for hofteartrose. Last ned e-boken i dag (Knappen finnes øverst til høyre på hjemmesiden) Ta kontroll over hoftehelsen din! Hofteartrose trenger ikke å bety slutten på et aktivt liv. Det viktigste er å komme i gang tidlig med behandling og tiltak. Jo raskere du får hjelp, desto større er sjansen for å bremse utviklingen, og redusere plagene dine. Ikke vent med å kontakte en kiropraktor, fysioterapeut eller fastlege dersom symptomene dine påvirker hverdagen. Husk å tenke positivt på hoftene dine, og ikke tenk at de er “slitt”. Negative tanker ser ut til å øke smerter etter aktivitet ( 17 ). Husk : Hoftene dine er verdt å ta vare på! Start reisen mot bedre hoftehelse i dag.

  • Hoftesmerter? Her er De 10 Vanligste Årsakene og Løsningene

    Er hoftesmertene dine en plage? Du er ikke alene! Mange sliter med smerter i hoftene, og dette kan gjøre selv dagligdags aktivitet svært utfordrende. Det finnes heldigvis gode løsninger hos kiropraktor,- og fysikalske behandlere. Ditt viktigste skritt er å finne ut hvor hoftesmerten din stammer fra. Uten en riktig diagnose får du ikke målrettet behandling. Passende behandling øker sjansene for rask bedring, og gjør at du kan komme tilbake til aktivitet du liker så fort som mulig! Tidligere ble de fleste hoftesmerter automatisk diagnostisert som "muskulære forstrekninger". Selv om muskler kan være skyldige, finnes det en rekke andre tilstander som kan gi smerter i,- og rundt hoftene. For å gi deg en bedre forståelse, har jeg satt opp en liste over de 10 vanligste årsakene til hoftesmerter. Muskelforstrekning Bursitt i hoften (“slimposebetennelse”) Tretthetsbrudd Labrumskade Femoroacetabulær impingement (FAI) Osteitis Pubis Snapping Hip Syndrom Hoften ut av ledd eller traumatisk subluksasjon Hofteartrose Isjias og strålesmerter fra korsryggen Muskelforstrekning Muskelforstrekningsskader i hoften og lysken er vanlige, men kan likevel ha en stor effekt på dagliglivet. De kan gi utfordringer som gange, jobb, søvn, trening, og til og med å sitte og se på tv-en ( 1 ). En muskelstrekk, også kalt “muskelbristning” innebærer at muskelfibre er revet over, noe som ofte fører til akutte, skarpe smerter. Musklene rundt hoften er spesielt sårbare på grunn av de store kreftene som genereres under fysisk aktivitet, trening eller idrett. I mange tilfeller kan en strekk kompliseres av muskelknuter, særlig hvis skaden har vært til stede over lengre tid. Dette gir ofte en mer vedvarende, verkende smerte, som kan stråle rundt bekkenet eller nedover benet mot kneet. Muskelstrekk forekommer ofte i hamstrings (baksiden av låret) og hofteleddsbøyerne ( 2 ). Det finnes ulike typer forstrekninger, som varierer i alvorlighetsgrad og behandlingsmetode. Bursitt i hoften (“slimposebetennelse”) Trokanterisk bursitt, også kjent som slimposebetennelse, er en vanlig, men ofte misforstått tilstand som påvirker hoften, spesielt hos aktive personer. Ren slimposebetennelse i hofte skyldes betennelse i bursaen; en væskefylt pute som reduserer friksjon mellom sener og ben. Bursitten gir ofte smerte på utsiden av hoften, spesielt ved trykk eller aktivitet som å gå, løpe, sitte lenge, eller å ligge på siden. Selv om den ofte kan behandles raskt, kommer symptomene ofte tilbake hvis årsaken til betennelsen ikke adresseres. I praksis er ren slimposebetennelse sjelden. Smertene skyldes ofte andre strukturer i hoften, som muskler, ledd eller leddbånd. Behandlingsplaner fokuserer på smertelindring og styrketrening av muskulaturen rundt hoften. De tar ofte hensyn til underliggende årsaker: svake setemuskler overbelastning feil bevegelsesmønstre tidligere skader hormonelle endringer rundt overgangsalderen Undersøkelse hos kiropraktor hjelper deg å identifisere, og behandle årsakene bak tilstanden for å sikre langvarig bedring ( 3 ). Tretthetsbrudd Hoften er et vanlig område for tretthetsbrudd, også kjent som stressfraktur. Dette er spesielt vanlig blant eldre mosjonister og kvinnelige langdistanseløpere. Generelt oppstår tretthetsbrudd oftest i skinnleggen og foten hos idrettsutøvere, men det kan også påvirke lårhalsen. Hver gang du er aktiv eller trener, får du mikroskader i bencellene, på samme måte som i muskelcellene. Disse mikroskadene må repareres for at bencellene skal bli sterkere, og kunne tåle lignende belastninger på den neste økten. Stressbrudd oppstår når belastningene på bena kommer raskere enn kroppens evne til å reparere dem. Da vil mikroskadene gradvis bli større. Hvis du har redusert evne til å vokse og reparere bencellene, er risikoen for å utvikle tretthetsbrudd også større. Dette kan for eksempel skje hvis du har mangel på essensielle næringsstoffer som kalsium eller vitamin D. Endringer i hormonnivåer som oestrogen ve overgangsalder, kan også være en trigger. ( 4 ). Alex undersøke hoften i FABER stilling Labrumskade Hoftelabrumen er en ring av brusk som omgir hofteleddet som gir hofteleddet mer stabilitet. Labrumet hjelper med støtdemping, leddsmøring, fordeling av belastning i hoften. En velfungerende hoftelabrum reduserer sjansen for andre hofteskader som artrose og FAI ( 5 ). En labrumskade, eller “labrum rivning,” kan derfor ha en stor effekt på funksjonen av hoften. Slik skade kan føre til nattesmerter, halting, smertefull "knasing", og vanskeligheter med å sitte eller gå. Smerten selv kan være veldig intens, kjennes ofte dypt, klemmende og knipende ut. Pasienter opplever ofte at smertene blusser opp etter en hard treningsøkt, og kan vare i flere uker. Mange kan ha en labrumrift vist på MR, men uten symptomer. Studier viser at 25 % av personer uten hoftesmerter kan ha en slik skade, og blant idrettsutøvere er tallet 55 %. Derfor bør MR-funn ikke følges blindt, men kombineres med skadehistorikk og fysiske undersøkelser for riktig diagnose. ( 6 ). Labrumskader kan behandles uten kirurgi gjennom ulike metoder. Fysikalsk behandling hos kiropraktor inkluderer bløtvevsbehandling, nåler, mobilisering, justeringer og et spesialtilpasset øvelsesprogram for å styrke hofte og stabilisere leddet. Aktivitetsmodifisering, som å unngå bevegelser som forverrer smerten, er ofte nødvendig. Smertestillende og betennelsesdempende medikamenter kan hjelpe med smerte og betennelse. Femoroacetabulær impingement (FAI) Også kjent som femoroacetabulær impingement syndrom. Dette oppstår hos unge folk, oftest gutter, som er aktive med idretter som fotball, håndball, ishockey. FAI er et begrep som beskriver oppbygging av ekstra benvev enten på hofteleddskålen, som kalles “Pincer”, eller i lårhalsen, som kalles “Cam”. Dette er en veldig vanlig tilstand, og som oftest er FAI asymptomatisk. Likevel kan det i noen tilfeller forårsake smerte, og redusert bevegelighet i hofta. FAI kan også øke risikoen for leddgikt ( 7 ). Kiropraktorbehandling kan hjelpe pasienter med FAI. Behandling kan lindre smertefulle bevegelser. Det anbefales også en rehabiliteringsplan for hoften og de tilstøtende muskelgruppene. I tillegg kan en kiropraktor gir råd om trening og hvordan å vende tilbake til aktivitet. Osteitis Pubis Smerter foran på bekkenet skyldes ofte gjentatt overbelastning av musklene i lysken og hoftene. Dette kan skje som følge av overanstrengelse, og derfor er Osteitis Pubis en vanlig plage hos løpere, fotball- og hockeyspillere. Skaden bedres som regel med hvile og betennelsesdempende medisiner, men røntgen kan være nyttig for å utelukke infeksjon i symfysen ( 8 ). Snapping Hip Syndrom “Snapping hip" er en vanlig tilstand som rammer mer enn 1 av 10 i befolkningen. Det påvirkes spesielt dansere, løpere, fotballspillere og vektløftere. Du med en “snapping hip” kjenner ofte «kneppende» eller «klikkende» lyder, eller glippende følelser i nærheten av hoften. Dette er ofte ubehagelig, men ikke nødvendigvis smertefullt. Snapping Hip Syndrom skjer på grunn av dysfunksjoner utenfor hoftekapselen som regel. Dette skyldes friksjon mellom muskler og sener som iliopsoas eller IT-båndet og bein. Det kan også skje på grunn av indre problemer i hoften, som labrumskader, som gir smertefulle klikk dypere i leddet. Behandling av Snapping hip syndrom innebærer manuellterapi hos kiropraktor, tøying og rehabilitering for å styrke muskelfunksjonen ( 9 ). Abonner til Gratis Youtube kanal "Hofte og Kne På 123" Hoften ut av ledd eller traumatisk subluksasjon Hoften går svært sjelden ut av ledd, og når det skjer, er det som regel i forbindelse med høyhastighets bilulykker. Derimot blir “subluksasjoner”, hvor lårhodet delvis glir ut av leddet, stadig mer anerkjent som en mulig årsak til hofteskader. Men dette skjer oftest hos idrettsutøvere. Hofteartrose “Hofteartrose, hofteslitasje eller slitasjegikt” kan virke skremmende. Men det betyr ikke nødvendigvis at hoften din er "ferdig," eller at du må ha en hofteoperasjon. Faktisk kan et “slitt” hofteledd være smertefritt, og slitasje skjer ikke bare fordi du blir eldre eller har “brukt opp hoften”. I moderne tider behandles hofteartrose stort sett konservativt , men det er optimalt at du med hofteleddsartrose får diagnosen tidlig før plagene utvikler seg til en alvorligere grad. Førstelinjen for behandling er trening , opplæring og ernæringsveiledning. Om plagene fortsetter etter dette, kan det bli aktuelt med passiv behandling; fra kiropraktor for eksempel, og/eller smertelindrende medisiner. Bare noen få trenger vurdering og eventuelt kirurgisk behandling. Vanlige symptomer på hofteartrose inkluderer hoftesmerter, stivhet, stråling av smerte til lår og kne, og redusert bevegelighet. Forverring skjer ofte etter lengre perioder med stillstand eller brå aktivitet ( 10 ). Last ned din gratis guide for hofteartrose nå! Inkludere 4 super øvelser! Isjias og strålesmerter fra korsryggen En skade i korsryggen, bekkenløsning eller prolaps kan gi smerter som stråler til hoften, selv uten problemer i selve hoften. Det er viktig at din kiropraktor undersøker ryggen og bekkenet for å utelukke disse diagnosene ( 11 ). Tips fra Alex Hofteskader er veldig vanlig blant oss alle. Selv om de fleste ikke er alvorlige, er det viktig å få en grundig undersøkelse av en kiropraktor eller annet kvalifisert helsepersonell. De kan finne den tryggeste og raskeste måten å lindre symptomene på, og hjelpe deg med å forhindre at plagene kommer tilbake.

Sundvollen Kiropraktorklinikk

©2023 Sundvollen Kiropraktorklinikk.

bottom of page