Barnets lidenskap for sport og aktivitet skal ikke stoppes av knesmerter! Schlatters sykdom og Sinding-Larsen-syndrom er vanlige kneplager som er forårsaket av naturlig beinvekst. Men barna må ikke avvente idrett før kneet har vokste seg ferdig. Tvert imot! Det er rett og slett viktig at barnet holder seg så aktivt som mulig, innenfor visse grenser. At barna kommer tilbake til fotball-, håndball- eller volleyballbanen er viktig både for fysisk og sosial utvikling, og for å trives! Har du aktive barn i 8-15 årsgruppen( 1 ) som klager over smerter i knærne ved trening? Kanskje en kul har begynt å danne seg under kneskålen? Dette kan være et tegn på “ Osgood Schlatters sykdom” eller “Sinding-Larsen-Johansson-syndrom ”. Disse skadene er sjelden farlige, men burde undersøkes hos helseprofesjonelle. Visste du?: Schlatters og Sinding-Larsen kan ofte behandles av kiropraktor med veldig god effekt? Det er masse du kan gjøre hjemme for Schlatters og Sinding-Larsen: øvelser, tiltak og tilpasninger. Barnet er mest utsatt for knesmerter ved retur til trening etter en pause? Barnet ditt må kun følge tre enkle regler for å fortsette å spille? I denne guiden vil du lære om en 14 år gammel fotballspiller - Henning. Hvordan Henning fant ut hva Schlatters og SLJS er, og hvordan han og foreldrene kunne tilpasse treningen slik at det ikke irriterte kneet. I tillegg vil du lese om hvordan kiropraktorbehandling hjalp han tilbake til å spille fotball igjen; etter kun få måneder deltok Henning på høyt nivå i Europa! Schlatters og Sinding-Larsen-Syndrom, hva er det? Schlatters og Sinding-Larsen oppstår når sterke sener drar på mykt beinvev. Skjelettet hos barna er annerledes enn for oss voksne. Mens de vokser, er endene av beina mykere og blir ikke helt harde før de er ferdigvokst. Knærne hos alle barn gjennomgår denne naturlige voksefasen; i aldersgruppen 12-15år (gutter) og 8-12år (jenter) ( 1 ). Denne fasen tar bare 6-18 måneder, men uten riktige tiltak kan smertene påvirke barnet i årevis. Ekspertenes tips for å forstå Schlatters og Sinding Larsen: Tenk på dette – de fleste tilfeller av Schlatters og SLJS dukker opp i september. Hvorfor skjer det? Er det en magisk kraft som plutselig svekker beinet til alle barn i Norge? Selvfølgelig ikke. Det handler om skolestart og idrettssesongen. Over sommeren har barna slappet av, svømt, gått i flip-flops og spist is. Plutselig, når skolen starter, kaster de seg inn i daglig trening og kamper som om de aldri hadde hatt en pause. Problemet? De går fra null til hundre altfor raskt! ( 2 ) Barn skal være aktive – det er ingen tvil om det. Men ingen voksne ville hoppet rett inn i hardtrening etter en lat periode uten å forvente noen skader. Hvorfor skulle det være annerledes for barna? TIPS: Hvis barnet ditt har hatt hælproblemer, er det ekstra lurt å vurdere forebyggende virksomheter mot kne- og bekkenskader. Beina hos barn vokser faktisk i ulike etapper. Vekst starter på føttene, og ender opp på hoftene. Kanskje du har lagt merke til unge barn med nokså store føtter? Barn med Schlatters eller Sinding-Larsen har ofte opplevd tilsvarende plager i ankelen (Sever’s), og kan få det i hoften (bekken apofyseskader) etter kneskader. Tilstand Aldersgruppe Sever's 7-9 ( 3 ) Sinding-Larsen-Johansson 11-13 ( 4 ) Osgood Schlatters 12-15 ( 5 ) Bekken apofyseskader (AIIS) 13-17 ( 6 ) *Forskning varierer veldig. Kan være yngre eller eldre. **Vekstsenteret er individuelt og forskjellig for gutter og jenter. Som regel vokser jenter ferdig før gutter. Henning kom til meg med Sinding-Larsen, etter at han hadde hatt Sever’s tidligere. Etter noen måneder kom han inn med hoftesmerter (Bekken apofyseskade), og etter hvert fikk han også Schlatters. Kjenner du noen med hæl-, eller knesmerter? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Hvor er Schlatters og Sinding-Larsen lokalisert? Schlatters - skinnebeinet, 5cm under kneskålen. Sinding-Larsen - Undersiden av kneskålen. Schlatters sykdom oppstår når senen fra lårmuskelen trekker på festet i skinnebeinet under kneskålen. Sinding-Larsen oppstår på undersiden av kneskålen, men årsaken er lik. Begge tilstandene kan gi smerter, betennelse og en synlig kul under kneet, som aldri forsvinner. Aktive barn er mest rammet på grunn av høyere belastning og krefter gjennom kne-senen. Spesielt gjeller dette barn som driver med eksplosive sporter som fotball, håndball, turn eller friidrett . Symptomer på Schlatters sykdom og Sinding-Larsen: Smerte under eller rundt kneskålen, spesielt ved fysisk aktivitet Hevelse eller kul under kneet Smerte som forverres under,- og etter trening Stivhet i kneet, spesielt om morgenen eller etter hvile Ofte forverret ved: Hyppig og intens idrett Mye hopping, sprint og raske retningsendringer Overgang fra hvile til hard trening (f.eks. etter ferier) Lange perioder med bøyd kne (kino, bilturer) Stramme lår- og leggmuskler Så hvordan kan en kiropraktor hjelpe med Schlatters eller Sinding-Larsen? En kiropraktor kan selvfølgelig ikke gjøre noen trylletriks for å få barna til å fullføre vekstperioden raskere. Men en kiropraktor kan hjelpe mange ting som påvirker hvor hardt Schlatters og Sinding-Larsen slår til. Behandling hos kiropraktor håndterer den mindre kjente årsaken til smerter hos de med Schlatters og SLJS; nemlig kompresjon av bløtvevet under lårmuskelsenen. Stramme lårmuskler øker presset og friksjonen på vevet under-, og rundt kneskålen; som slimposer, leddbånd og fettputer. Derfor kan det gjøre vondt å ha kneet bøyd over tid, for eksempel når man sitter i bilen eller på huk. Barn med denne type smerter bør unngå tøying og strekking av musklene. En kiropraktor kan behandle kneet for å redusere spenningen rundt kneskålen. Kiropraktor Alex Horne bruker bløtvevsteknikker, bindevevsapparat, ledd, mobilisering, nåler og teip. Dette gjør ofte Schlatters og Sinding-Larsen symptomene mer tålelige. Les mer om kiropraktorbehandling under. Ikke alle barn får symptomer fra Schlatters og Sinding-Larsen, på samme måte som ikke alle voksne får knesmerter mens de løper. Styrke, fleksibilitet og belastning på knær er forskjellig hos alle! Kjenner du et barn med knesmerter som trenger vurdering? Ta kontakt med Alex. Er Schlatters og/eller Sinding-Larsen farlig? Nei, disse tilstandene er sjeldent farlig, spesielt hvis barnet gjør tiltak for å håndtere smertene. Men utredning hos helsepersonell, som kiropraktor, er viktig for å bekrefte diagnosen. Bilder er sjeldent nødvendige for Schlatters og Sinding-Larsen. To tilstander som kan bli forvekslet er voksesmerter og Osteochondritis Dissecans (sjeldent). Hvordan skille Schlatters fra voksesmerter? Voksesmerter oppstår ofte om natten og påvirker flere områder som lår eller legg. Schlatters sykdom og Sinding-Larsen gir lokale smerter i kneet. Trening med Schlatters og Sinding-Larsen Barn kan trene med Schlatters og Sindling-Larsen, men med tilpasninger. Fullstendig hvile er sjeldent nødvendig . Det finnes 3 enkle retningslinjer barna må huske på : Barnet kan fortsette så lenge smertene er milde (1-2/10 på smerteskalaen) Smertene ikke fortsetter i mer enn to timer etter trening Barnet har ikke smerter når de våkner neste dag. TIPS om å snakke med barnet ditt om trening: Spør barnet hva som gjør mest vondt, og finn en måte å tilpasse aktiviteten. Kanskje de kan trene kun halve økten, unngå spurt og hopping, eller ta litt flere pauser? Det hjelper også å ha en dialog med treneren – en rask prat om kneproblemet og hva barnet tåler kan gjøre en stor forskjell. Tenk også over hva som har endret seg nylig. Har treningsmengden økt? Bruker de nye sko? Har daglige rutiner forandret seg? Slike faktorer kan bidra til økt belastning på kneet, og å identifisere dem gjør det enklere å justere aktivitetene på en smart måte. For barnet er forståelse nøkkelen. De kjenner smerten best, og må få være med på å styre aktivitetsnivået. En kiropraktor kan forklare at smertene ikke er farlige og gi strategier for å balansere belastningen. Samt foreslå spesifikke tilpasninger for sporten eller aktiviteten barnet deltar i. Husk også at stress, søvn, angst og ernæring spiller en rolle i hvordan smerter oppleves. Å ha en oversikt over dette kan hjelpe barnet til å føle seg bedre, og komme raskere tilbake til aktivitet. Lett smerte (1-2/10): Barnet kan trene normalt Kiropraktorbehandling og tiltak for Schlatters sykdom og Sinding-Larsen. Tilpass aktivitetsnivået – Unngå overbelastning, men la barnet forbli aktivt. Kuldebehandling – Bruk ispose på kneet etter trening. Muskelbehandling – Massasje og tøying av lår- og leggmuskler kan hjelpe. Styrketrening – Øvelser for hofte, lår og kjernemuskulatur forebygger videre plager. Taping eller ortose – Kan avlaste senefestene. Hvordan kan en kiropraktor hjelpe? Målet er å bidra med en helhetlig tilnærming for å reduserer smerter og forbedre kneets funksjon. Behandlingen kan inkludere: Leddmobilisering for å redusere belastning på kneet, og forbedre bevegelsen. Bløtvevsbehandling som massasje eller triggerpunktbehandling for å løsne stramme muskler. Øvelser og treningsveiledning for å styrke muskulaturen rundt kneet og forbedre biomekanikken. Taping og støtte for å avlaste kneet under aktivitet. Tilpasset belastningsstyring slik at barnet kan forbli aktivt uten å forverre smertene. Når bør du oppsøke kiropraktor eller fysioterapeut med Schlatters? Hvis smertene varer over seks uker, forverres, eller hindrer barnet i daglige aktiviteter , bør dere få en vurdering. Prognose De fleste barn vokser av seg Schlatters sykdom og SLJS uten varige problemer. Noen kan ha en liten kul under kneet i voksen alder, men dette påvirker sjeldent funksjonen. Med riktig tilrettelegging kan barnet fortsette å være aktivt uten langvarige smerter. Etter noen få behandlinger kunne Henning trene 3-4 ganger/uke igjen med tiltakene han hadde lært. Han hadde litt korte leggmuskler og dårlig landingsbiomekanikk. Han gjorde mye styrke- og plyometriskeøvelser hjemme i tillegg til foam rolling. Etter 2 måneder er Schlatters nesten glemt. Han får noen tilbakkefall, men han har kompetansen for å styre bedre selv. Oppsummering 🦵Schlatters sykdom og SLJS skyldes overbelastning av vekstsoner i kneet. 🦵Tilstanden rammer ofte barn mellom 9-16 år, særlig idrettsutøvere. 🦵Tilpasning av aktivitet og riktig behandling reduserer smerter. 🦵Barn kan som regel fortsette med idrett, men med justeringer. 🦵Tidlige tiltak gir raskere bedring, og forhindrer langvarige plager. Har du spørsmål eller trenger veiledning? Ta kontakt med Kiropraktor Alex Horne i dag.

Knesmerter kan stoppe deg midt i løpesteget – bokstavelig talt. Enten du elsker å løpe i marka, jogge på tredemølle, eller bare ønsker å gå i trapper uten smerter, kan fremre knesmerte sette en effektiv stopper for hverdagsaktivitetene dine. Det er ikke bare frustrerende – det kan bli verre om du ignorerer det. Heldigvis finnes det løsninger. Her kan du finne ut om du har en av de 8 aller vanligste årsakene til vondt i kneet – spesielt foran – og hva som faktisk skjer i kneet ditt. Kiropraktor Alex Horne jobber med knepasienter daglig. Følg hans eksperttips om hvordan du kan komme deg tilbake til løping, trening eller bare et liv uten smerte. Og den gode nyheten? Det er fullt mulig – med riktig kunnskap og hjelp. Fettputesyndrom Patellofemoralt smertesyndrom "Løperkne" Patellar tendinopati "Hopperkne" Chondromalacia Patellae Osgood Schlatters og Sinding-Larsen Plica Syndrom Slimposebetennelse - Prepatellar og Pes Anserinus ITB Syndrom Kneets anatomi: Et delikat samspill Kneleddet er et komplekst system av ben, brusk, leddbånd, sener, slimposer og fettputer. Fremre knesmerter skyldes ofte overbelastning av strukturer som ligger rett foran eller under kneskålen. Det er derfor viktig å forstå hvor smerten kommer fra, så man kan behandle den effektivt. Kjenner du noen som har knesmerter? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 1. Fettputesyndrom: En skjult kilde til knesmerte Under kneskålen ligger en sensitiv fettpute. Ved belastning, langvarig ståing eller feilaktige bevegelsesmønstre kan denne bli irritert og gi stikkende smerter foran i kneet. Typisk er smertene skarpe og rett under patellaen. Plagene oppleves verre i flate sko, ved sakte gange og ståing ( 1 ). Betennelse i fettputen kan forårsake utvikling av senebetennelse ( 2 ) og kneartrose ( 3 ). I tillegg kan det gi deg en følelse av svakhet ( 4 ). 2. Patellofemoralt smertesyndrom: «Løperkne» Dette er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter. Her opplever du ofte verk fra friksjon, knasing og dype smerter ved aktiviteter som for eksempel løping og sykling. Aktiviteter som gjerne inkluderer høy repetisjon, men lav belastning. Du som har løperkne, sliter også ofte med: Trapper, Knebøy Sitting med bøyd kne over tid; i bilen eller kino for eksempel. Patellofemoral smertesyndrom må ikke forveksles med hopperkne “knesenebetennelse” eller chondromalacia patellae. Mekanismen og behandling videre er ulik, og det er derfor viktig å utelukke andre diagnoser ( 5 ). Løperne behandles effektivt hos kiropraktor. Her benytter Kiropraktor Alex Horne Bindevevsbehandling på kneet. 3. Patellar tendinopati: «Hopperkne» "Jumper's knee" er typisk for yngre voksne og idrettsutøvere ( 6 ). Smerten sitter nederst i kneskålen, og blir verre med hopping, sprint eller dype knebøy. Ofte er det selve aktiviteten som forverrer symptomene. Tips: Smerteintensiteten fra Jumper's knee er ofte koblet med intensiteten av aktiviteten din. Derfor blir symptomene dine verre ved økt belastning. Dypere knebøy eller høyere hopp gir gjerne sterkere symptomer. 4. Chondromalacia patella: Bruskskade bak kneskålen Her blir brusken bak patella myk, irritert og etter hvert nedbrutt. Påvirker 1 av 4 ungdommer,- og yngre voksne ( 7 ). Symptomene ligner løperkne, men behandlingen kan være annerledes. Uten hjelp kan ytterligere overbelastning resultere i eventuell degenerasjon, eller ødeleggelse av brusken. 5. Osgood-Schlatters og Sinding-Larsen : Vanlig hos aktive barn og ungdom Disse vekstrelaterte tilstandene oppstår ved senefestet og gir smerte under eller ved kneskålen, spesielt etter aktivitet som fotball. De påvirker barn i 8-15 års gruppen ( 8 ). Barnet opplever ofte hevelse og ømhet. Vanligst hos idrettsaktive barn i vekst. Barna bør ikke bare vente på at det går over. Det er mye behandlings- og treningsstrategier ( 9 ) som er trygge og effektive for tilstandene. Aller viktigst er det å hjelpe barna til å være aktive. 6. Plica syndrom: Den glemte feilkilden Ikke alle har en plica, kun 1 av 2 mennesker ( 10 ), men de som har, kan oppleve betennelse og gnissing. Den gir ofte smerter på innsiden eller fremre del av kneet og kan likne på mange andre diagnoser. 7. Slimposebetennelse (Bursitt): “Pes Anserinus” og “Prepatellar” Prepatellar bursitt (Carpenter’s knee) oppstår etter trykk mot forsiden av kneet. Smertene kommer fra direkte press på slimposen når man sitter på huk. Det er derfor det ofte blir kalt “Carpenter’s” eller “Housemaid’s” kne. 80% av disse rammer menn i 40-60 årsalderen ( 11 ). Pes anserinus bursitt gir smerte mer på innsiden og under kneet. Middelaldrende kvinner er oftest rammet av dette, spesielt hvis de har artrose og er overvektige. Smerten er ofte fremkalt ved løping og gange i trapper ( 12 ). 8. ITB-syndrom: Vondt på siden- og foran kneet Løpere og syklister kjenner ofte denne tilstanden som gir pressende smerte langs yttersiden av kneet. ITB-båndet er stramt og gnisser mot knokkelen ved repetitiv aktivitet. Smerten kan trekke frem mot forsiden av kneet. ITB-syndrom er blant de vanligste kneskadene hos løpere, spesielt ved langdistanseløping og høy treningsmengde uten tilstrekkelig restitusjon ( 13 ). Tips: Løpere kan prøve å løpe med føttene litt bredere. Syklister kan spre knærne mer under sykling. En Kiropraktor kan jobbe med muskelbalanse og biomekanikk for å redusere friksjon og belastning. Når bør du søke hjelp med knesmerter? Hvis smerten i kneet har vart i mer enn 2 uker uten bedring, påvirker hverdagsaktivitetene dine, eller du opplever hevelse, instabilitet eller klikking i kneet, bør du oppsøke en fagperson. En grundig undersøkelse med fokus på kne-anatomi og bevegelsesmønster er viktig for å stille riktig diagnose. Råd for å komme i gang med knesmerter Unngå aktiviteter som fremprovoserer plagene i starten Legg inn styrkeøvelser for lår og setet Bruk eventuelt tape eller kne-støtte Varm godt opp før aktivitet Variér treningen Bygg gradvis opp løpetreningen etter skade, gjerne med hjelp fra en behandler som har erfaring med løpeskader. Har du prøvd noen av disse tiltakene? Skriv gjerne en kommentar under eller “Ja!”. Oppsummering Smerte i kneet er vanlig, men kan ha mange ulike årsaker. En grundig vurdering av symptomer og belastningsmønstre kan avdekke riktig diagnose. Behandling tilpasses deretter individuelt. Husk, det er fullt mulig å komme tilbake til aktivitet – og enda bedre; med riktig veiledning kan du gjøre det tryggere enn før. Enten du løper for mosjon eller konkurranse, er det viktig å ta knesmerter på alvor. En kiropraktor kan hjelpe deg tilbake til løping; da med mindre smerte og bedre teknikk. Ta kontakt med vår kiropraktor Alex Horne om du har vedvarende vondt i kneet . Ikke vent til det blir verre!

Har du kneartrose? Du er ikke alene! Også kjent som slitasjegikt, er kneartrose en av de vanligste årsakene til leddsmerter blant eldre ( 1 ). Faktisk er det anslått at rundt 13% av kvinner og 10% av menn over 60 år har et vondt kne på grunn av artrose ( 2 ). Har du et stivt kne, et betent kne, eller er bekymret for at en helprotese i kneet er nødvendig? Her er alt du trenger å vite om hva kneartrose er, hvordan det utvikler seg, og hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv. Kanskje du er som Anne, 63, som oppsøkte meg som kiropraktor for hjelp med hennes kneartrose. Hun hadde et langvarig “stivt og betent” kne, med en tendens til å svikte. Min “gamle, knasende dårlige venn” har hun endt med å kalle det. Smertene var der med en gang hun stod opp, gikk ned trappene om morgenen, på lang tur, eller gjorde litt ekstra hagearbeid. Hun søkte råd om hva hun kunne gjøre for å hjelpe kneet selv, og var litt redd for at trening skulle føre til enda mer vondt og “slitasje” i kneet. Anne var også litt bekymret for å måtte bytte ut kneet med helprotese. Les videre for å finne ut hvordan Anne løste kneplagene! Kjenner du deg igjen i Annes situasjon? Skriv 'Ja' i kommentarfeltet. Enda bedre, om du har opplevd stivhet eller smerte i kneet; del gjerne erfaringene dine med oss. Høres Anne ut som en annen du kjenner? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Hva er kneartrose? Er det slitasje? I gamle dager kalte vi kneartrose for slitasjegikt. Man trodde at kneartrose oppstod når bein og brusk ble gradvis slitt ned. Ofte kunne man tenke at kneet er blitt brukt opp, og var “ferdig”. Derfor var det ikke noe lurt å trene eller belaste det. En operasjon var kanskje det eneste som gjaldt. Vi liker ikke å bruke uttrykket slitasje lenger. Dette fordi vi vet at “slitt ikke betyr slutten”. Selv om du har “nedslitt brusk og bein” i knærne, betyr det ikke at du opplever noen smerter. Stivhet og smerter er ikke nødvendigvis relatert til nivået av degenerasjonen ( 3 ). Til og med en studie viser at overraskende mange med alvorlige grad 4 artrose, ikke opplever noe vondt ( 4 ). Artrose handler om den viktige kjemiske balansen i kneleddet. Dette holder leddbrusken i god, sunn stand. Derfor er det ikke bare en sak om å bytte ut “slite deler” med helprotese. Det finnes mange vellykkede tiltak og behandlingsalternativer for deg med artrose hvis du er symptomatisk ( 5 ). Artrosen utvikler seg vanligvis over tid, derfor påvirker det oftest eldre folk. Men det finnes alltid passende trening og behandling for alle, til tross for alderen! Symptomene du ofte kjenner med kneartrose: Hovedsakelig kjenner du: Stivhet, spesielt etter hvile Nedsatt bevegelighet Du kan ofte kjenne: Smerter ved bevegelse, for eksempel gange eller på trapper En følelse av at kneet låser seg Betennelse og hevelse i leddet Lyder som knepping, knasing eller knirking ved bevegelse Kjenner du noe annet? Skriv det i kommentarfeltet under. 👇 🖊️ Hvordan forebygger jeg artrose? Artrose kan påvirkes av mange faktorer, som for eksempel: Å være overvektige (Høy BMI) Tidligere skader som beinbrudd, leddbåndsskade, operasjon. Genetikk Overbelastning, “feil” mekanikk Metaboliske grunner som feks. rakitt Immobilisering ( 6 ) Det finnes ingen “kur” for kneartrose. Men det finnes mange måter å forebygge, øke mobilitet og redusere eksisterende smerter på. Her er noen av de viktigste tiltakene: 1. Styrketrening - Hvordan trener man kne med artrose? Mange er redde for at de skal gjøre ytterlige skader ved trening. Men “motion is your lotion”. Bevegelser stimulerer leddet til å reparere seg selv. Det blir ikke mer slitt! Fysisk aktivitet har veldig gode bevis for å lindre smerter, øke bevegelsen i knærne, og å hjelpe ¨bli kvitt smertestillende ( 7 ). En kiropraktor kan hjelpe deg med en skreddersydd treningsplan, riktig teknikk og god veiledning. Dette øker sjansen for langvarig suksess, og reduserer risikoen for ytterlige smerter og overbelastning. 2. Kroppsvekt og kosthold Utviklingen av hofteartrose skyldes ikke bare overbelastning av leddene. Forskning viser at overvektige personer (høy BMI) har høy risiko for å utvikle artrose i håndleddene – ledd som ikke bærer vekt ( 8 ). Dette understreker hvor viktige de kjemiske prosessene i artrose er ( 9 ). Tror du ikke at godt kosthold kan hjelpe din kneartrose? Se og lær 6 enkle tips: 6 Enkle tips om hvordan kosthold kan hjelpe kneartrose 3. Tilpass aktivitetsnivået Selv om det er viktig å være aktiv, bør du unngå aktiviteter som gir deg for mye smerter. Dette gjelder både under aktiviteten og i et døgn etterpå. Du behøver ikke være redd for litt smerte. Blir smertene over 5/10 på smerteskalaen begynner det å være litt for mye. Ta også hensyn til hevelse, låsninger og halting. Som regel er svømming, sykling og lett gange de beste alternativene for mange. Løping på amatørnivå bidrar ikke til kneartrose ( 10 ). Likevel oppleves det ofte mer krevende for de med artrose. Din kiropraktor kan hjelpe deg med å optimalisere kneet ditt slik at du kan løpe mest mulig. 4. Bruk hjelpemidler Hjelpemidler som støtteskinner eller ortoser kan bidra til å stabilisere kneet, og redusere smerter. Riktig fottøy med god støtdemping kan også være viktig. Har du prøvd noen av disse tiltakene for kneartrose? Hva har fungert, eller ikke fungert for deg? Legg igjen en kommentar – vi,- og andre setter veldig pris på å høre din historie! Behandling for kneartrose basert på grad Det finnes flere behandlingsalternativer for deg med artrose. Det gjelder mest på hvor mye smerte og stivhet du opplever, og graden av artrose: Grad 1 - Minimal artrose: Du kjenner sannsynligvis lite eller ingen smerte. Små osteofytter kan være til stedet, men de har minimal effekt på funksjon. Har du påvist kneartrose? Det anbefales at du oppsøker en kvalifisert terapeut, som en kiropraktor eller fysioterapeut ( 11 ). Dette gjelder spesielt om du har noen av de ovennevnte risikofaktorene. Anbefalt behandling: Fysisk behandling hos kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Tilpasset råd om forebygging Styrketrening Livsstils- og kostholdsforbedringer. Kosttilskudd som glukosamin eller kondroitinsulfat kan vurderes Grad 2 - Mild artrose: Du kan oppleve mild smerte eller stivhet, særlig etter perioder med immobilitet eller fysisk aktivitet. Synlige osteofytter, men brusken er fortsatt relativt sunn. Det er god plass i leddet. Anbefalt behandling: Fysisk behandling hos kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Spesifikk styrke- og mobilitetsøvelser Tilpasset kondisjonstrening Grad 3 (Moderat artrose): Smerten og stivheten blir mer merkbar under bevegelse. Knekkelyder eller knirking er mulig. Skader på brusken og redusert plass i leddet kan oppdages, og det kan også være løse bruskfragmenter. Anbefalt behandling: Fysisk behandling og styrkeøvelser fra kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Vektreduksjon Taping av kneet Hydroterapi Hyaluronsyreinjeksjoner ( 13 ) Grad 4 (Alvorlig artrose): Smerten er ofte konstant, og stivheten kan gjøre det vanskelig å utføre daglige aktiviteter. Brusken er nesten helt borte, og beinene i leddet ligger tett inntil hverandre. Kronisk inflammasjon kan også føre til skader på omkringliggende bløtvev. Anbefalt behandling: Fysisk behandling og styrkeøvelser fra kiropraktor, manual- eller fysioterapeut kan vurderes ( 12 ) Kirurgi Mindre invasive inngrep som osteotomi Helprotese Opptrening og rehabilitering etter operasjon for best mulig resultat. Obs: Smerten du opplever er ikke nødvendigvis proporsjonal med graden av degenerasjon ( 3 ) . Behandlingsplaner bør derfor tilpasses symptomer og aktivitetsnivå, ikke kun baseres på bildediagnostikk. Behandling av Kneartrose Kiropraktorbehandling for artrose Det kan virke overraskende hvor mye behandling kan hjelpe deg med kneartrose. Behandling kan virke smertelindrende, og øke mobiliteten til leddet. Slik kan du fullføre treningsøvelsene bedre, og med det oppleve bedre progresjon. At du har mindre smerte i hverdagen kan for mange gi litt håp, og også mer energi til å fortsette med trening. Du er kanskje av inntrykket at en kiropraktor skal “knekke” beina din? Og det kan virke litt skummelt for deg med kneartrose? Dette er en vanlig misforståelse om kiropraktorer. Jeg, som mange kiropraktorer, gjør veldig mange andre type behandlinger enn kun “knekking”! Faktisk begynner jeg som regel med undernevnte, og opplever ofte veldig gode resultater. Det viktigste er å finne ut det som passer hver enkelte pasient best. Behandlingsmetodene inkluderer ofte: Bløtvevsbehandling Triggerpunktbehandling Kinetic release teknikk Massering Kinetic release teknikk Bindevevsbehandling Fascial Edge Tool, “Rocktool” Bindevevsmassasje / Muskel-energi-teknikk Fascial Edge Tool, “Rocktool” Tørnåling, “dry needling” Tørnåling, “dry needling” Leddmobilisering Et eksempel av Leddmobilisering PIR tøying Taping for kne Det stemmer at kiropraktorer også gjør manipulasjon på rygg og ledd. Men dette er bare om det passer pasienten, og aldri uten en grundig undersøkelse og samtykke først. Når indikert kan en lett justering av det aktuelle kneleddet oppnå friere bevegelse, og med det oppnå bedre tøyelighet. Det viktigste å huske på er at vi alle er forskjellige, og trenger derfor ulike tilnærminger. En kiropraktor begynner ofte med de mer forsiktige, konservative behandlingene. Manuell behandling, som hos kiropraktor eller fysioterapeut, kan redusere smerte, øke bevegeligheten og hjelpe deg å få mest mulig ut av treningen din ( 12 ). 2. Injeksjonsbehandling For deg med moderat til alvorlig kneartrose kan injeksjoner være et alternativ. Hyaluronsyre-injeksjoner fungerer som et smøremiddel for kneleddet og kan gi lindring i opptil seks måneder. Det innebærer 3-5 injeksjoner over 3-5 uker, og du kan oppleve reduserte plager i opptil 6 måneder ( 14 ). 3. Kirurgi og helprotese Ved alvorlig artrose, der smerten er stor og funksjonen sterkt nedsatt, kan kirurgi vurderes. Det finnes flere alternativer for kirurgisk behandling av kneartrose. En mindre invasiv metode er reposisjonering av bein (osteotomi) for å redusere belastningen på de mest slitte områdene i kneet. For mer alvorlige tilfeller kan en helprotese være nødvendig. Dette innebærer total utskifting av kneleddet, der det skadede leddet erstattes med en metallprotese. Etter en slik operasjon følger en omfattende restitusjonsperiode med rehabilitering og oppfølging hos terapeuten, ofte over en periode på opptil ett år ( 15 ). Helprotese i kneet er en vanlig operasjon i Norge, med hele 7800 inngrep utført i 2019 ( 16 ). Anne’s story - Med litt fysisk og trygg behandling hos meg, klarte vi å lindre litt av smertene og stivheten i kun noen uker. Dette hjalp Anne til å fullføre flere øvelser enn hun fikk til før. Med litt råd og øvelsestilpasning, fullførte Anne 4 måneder med styrketrening og følte seg tryggere og sterkere. Anne kjente nå mye mindre smerter generelt, og var kun litt plaget. Med det kunne hun nå gå lengre gåturer, og stelle hagen slik hun håpet på! Når bør du oppsøke hjelp for kneartrose? Det er viktig å oppsøke hjelp tidlig hvis du opplever: Vedvarende smerter i kneet som ikke blir bedre Vansker med daglige aktiviteter som å gå, eller reise seg Betydelig stivhet eller betennelse i kneet Oppsummering Du trenger ikke å være redd for kneartrose. Kneartrose er en vanlig, men håndterbar tilstand med mange gode og beviste behandlingsmetoder. Ved å ta aktive valg som inkluderer trening, vektnedgang og kiropraktorbehandling, kan du redusere smerte og forbedre funksjonen i kneet. Hvis du har et stivt kne, et betent kne, eller bekymrer deg for en mulig helprotese, er det aldri for sent å ta grep. En kiropraktor kan hjelpe med å stille en diagnose, utvikle en behandlingsplan og gi veiledning for egenomsorg. Ofte er en kombinasjon av manuell behandling, trening og livsstilsendringer det som gir best resultat Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, så hjelper vi deg gjerne med å finne den beste løsningen for deg,- og ditt kne! Del denne artikkelen med venner eller familie som også kan ha nytte av den. Sammen kan vi spre kunnskap, og hjelpe flere til å få en bedre hverdag med knærne sine!

Har du vondt i knærne? Føler de stive og svake? Kneartrose, også kjent som slitasjegikt, er en vanlig lidelse blant eldre. Ofte blir det vanskelig å holde seg aktiv, redusere vekten om ønskelig, og å leke med barnebarna! Ofte kjenner man på en bekymring om å måtte bytte ut kneet med en helprotese. Heldigvis finnes det gode nyheter. Det finnes mange behandlings- og treningsmetoder for deg med kneartrose , og behandlingen behøver ikke nødvendigvis være så komplisert: "Først og fremst; styrketrening!" Hvis du lider av mild- til -moderat artrose i kneet, kan trening redusere smerte, stivhet og forbedre både funksjon og livskvalitet ( 1 , 2 ). Tusenvis av folk i Skandinavia har vært delaktige i studier som viser at du kan bli bedre med styrketrening. Over 7 av 10 nordmenn har merket betydelig forbedring i livskvaliteten etter bare tre måneder med et spesifikk styrketreningsprogram. Etter 3–12 måneder med regelmessig trening kan du forvente opptil 60 % mindre smerter ( 3 ). I tillegg viser studier at mange får redusert behov for smertestillende medisiner, og færre sykedager fra jobb ( 4 ). Hvis du vurderer operasjon… "Mindre skjæring, mer vektbæring" er anbefalingen fra ekspertene. Dette er en realitet for mange som får nyte fordelene av trening fremfor operasjon. ( 5 ). Møt Anne, en 63-åring med kneartrose. Hun hadde slitt med kneet i mange år. Til tross for å ha testet styrkeøvelser hjemme, var det fortsatt vondt og “knasende” i kneet ved trappegange, og på gåturer. Av og til kunne øvelsene trigge en verre smerte i kneet.. Hun var nå bekymret for ikke å kunne passe barnebarna lengre, og at kanskje en operasjon ble nødvendig. Hun oppsøkte meg som Kiropraktor for hjelp og behandling av kneartrose. Les om hva slags behandling Anne fikk , og les videre for å finne ut hvordan Anne løste kneplagene! Kjenner du deg igjen i Annes situasjon? Skriv 'Ja' i kommentarfeltet. Enda bedre, del gjerne noen øvelser som har hjulpet knesmertene dine. Kjenner du noen som trenger kneøvelser? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Ok! Så er det bare å begynne å trene? Kanskje har du allerede testet trening uten hell? Selv om du har fått kneartrose-diagnosen konstatert, er det likevel viktig med en grundig konsultasjon hos kiropraktor. En kiropraktor vil høre historikken din, og finne ut hva som har fungert; og ikke for deg. Deretter vil de utføre en undersøkelse for å bekrefte diagnosen, og/ eller vurdere andre mulige smerteskilder. Eksempler på andre smertetriggere er muskelspenninger eller løperkne. En kiropraktor vil også teste styrke, mobilitet og hvordan du beveger deg. Slik kan du oppnå raskere, tryggere bedring med riktige, tilpassede øvelser for deg og kneet. “Alle er forskjellige, og har forskjellige aktivitetsnivå.” En kiropraktor kan hjelpe deg med veiledning underveis, og sørge for god progresjon, riktig teknikk og at treningen blir gøy og smertefri! Det som er gunstig hos en kiropraktor er at du kan motta behandling på kneet mens du er i gang med trening. Dette kan gjøre treningen mindre smertefull, og øke bevegeligheten av kneet. Slik orker du mer trening, får raskere fremgang, og kanskje til og med har det gøy med treningen! “Stivhet, nedsatt bevegelse…” Les om flere symptomer av kneartrose 4 Styrkeøvelser for kneartrose du kan gjøre hjemme: De følgende øvelsene er en del av et styrkeprogram mot artrose som er nevnt ovenfor. De er basert på forskning, og brukes aktivt i Sverige, Danmark og Norge ( 3 ). Et viktig poeng om teknikk: Det anbefales på det sterkeste å få undersøkelse og veiledning fra en profesjonell. Hvordan du utfører øvelsene er viktig! Slik belaster du leddene optimalt, og gjør ikke ytterlige skader. Det er lurt å holde knærne i en rett linje over tærne. Hvis du får smerter rundt kneskålen, kan du prøve å plassere knærne litt lenger bakover. Unngå at knærne faller innover, og pass på at føttene peker fremover. Trenger du ekstra veiledning? Ta en titt på min Youtube- kanal. Her finner du korte introduksjoner om hvordan du kan; Redusere smertene i knærne ved å aktivere hoftene. Holde ryggen i en trygg og stabil posisjon under øvelsene. 1. Knebøy Hvorfor? Styrker lårmusklene og stabiliserer kneleddet. Slik gjør du det: Stå med føttene i hoftebredde. Senk deg rolig ned som om du skal sette deg på en stol. Hold knærne over tærne, og unngå å la dem falle innover. Press deg opp igjen til startposisjon. Modifikasjoner: Start med en stol bak deg for ekstra støtte. Gjør statisk knebøy mot en vegg (wall sit). Legg til motstand med manualer eller strikk for progresjon. 2. Bulgarsk Utfall Hvorfor? Gir styrke og stabilitet til kne og hofte. Slik gjør du det: Plasser bakre fot på en benk eller stol. Bøy fremre kne til 90 grader mens du senker kroppen. Skyv deg rolig opp igjen. Modifikasjoner: Støtt deg til et bord eller en vegg for balanse. Bruk manualer for mer motstand. 3. Monster Walk Hvorfor? Aktiverer hoftene og stabiliserer kneleddet. Slik gjør du det: Plasser en strikk rundt knærne. Gå sakte fremover, bakover og sidelengs med små kontrollerte steg i hoftebreddes avstand. Hold en lett bøy i knærne for maksimal effekt. Modifikasjoner: Bruk en lettere strikk. Gjør øvelsen i en dypere knebøystilling for økt effekt. 4. Balanseøvelse Hvorfor? Forbedrer stabilitet og forebygger fall. Slik gjør du det: Stå på én fot i 20-30 sekunder. Bytt fot, og gjenta. Modifikasjoner: Stå på en myk overflate (f.eks. balansepute). Lukk øynene eller snu hodet fra side til side. Hvilke øvelser passer deg? Skriv det i kommentarfeltet under. 👇🖊️ Hvor mye knesmerte er akseptabelt ved trening? Litt smerte (opp til 5/10 på en smerteskala) burde du tåle under trening. Det er viktig å skille mellom muskelubehag og reell leddsmerte. Det er ikke lurt å trene hvis kneet blir hovent. Hvis du kjenner mye smerter like etterpå, eller de påfølgende dagene, bør du justere treningsmengden eller oppsøke hjelp. Hvor ofte bør du trene med kneartrose? 2-4 ganger i uken er ideelt. Start forsiktig og øk belastningen gradvis. Variasjon er viktig – kombiner styrketrening med lett aktivitet som Pilatesøvelser, sykling eller svømming. Repetisjoner og intensitet bør tilpasses til deg og kneet. Din kiropraktor kan hjelpe deg med en spesifikk og trygg treningsplan. Anne’s story - Med litt fysisk og trygg behandling hos meg, klarte vi å lindre litt av smertene og stivheten etter kun noen uker. Dette hjalp Anne til å fullføre flere øvelser enn hun fikk til tidligere. Med litt råd og øvelsestilpasning, fullførte Anne 4 måneder med styrketrening og følte seg tryggere og sterkere. Anne hadde nå mye mindre smerter generelt, og var kun litt plaget. Med det kunne hun nå gå lengre gåturer, og stelle hagen slik hun håpet på! Få Hjelp av en Kiropraktor Husk at dette programmet er bare en smakebit med noen få øvelser. En kiropraktor kan hjelpe deg med: Tilpasset treningsprogram for ditt kne Behandling for smertereduksjon Råd og veiledning om hvordan du kan trene trygt hjemme Ikke la kneartrose begrense hverdagen din! Med riktig styrketrening hjemme og tilpassede øvelser kan du gjenvinne kontroll over knehelsen din. Ta kontakt i dag for en konsultasjon og la oss hjelpe deg å finne de beste løsningene for dine knesmerter!

Er hoften din stiv og smertefull? Kan du ikke lenger stole på den? Er du redd for at hoften din er “slitt” og må byttes ut ved operasjon? Vel, her kommer det gode nyheter. Det finnes mange behandlingsmetoder for deg med hofteartrose , og behandlingen behøver ikke nødvendigvis være så komplisert: "Første steg; styrketrening!" Dette virker kanskje overraskende, spesielt siden myten tilsier at et “slitt” ledd ikke burde brukes. Med påvist artrose i et ledd er det faktisk omvendt! For deg med mild til moderat artrose kan trening redusere smerte, stivhet og forbedre både funksjon og livskvalitet ( 1 , 2 ). Studier, gjort med tusenvis av folk i Skandinavia, viser at du har en veldig god sjanse for å bli bedre med styrketrening. Over 7 av 10 nordmenn har opplevd bedring i livskvalitet etter kun 3 måneder med spesifikk trening, og det med en vedvarende effekt. Etter en periode på 3-12 måneder med oppstart av trening, kan du forvente rundt 60% mindre smerter! ( 3 ). Etter kun 3 måneder får folk i tillegg mindre bruk for smertestillende og sykedager fra jobb ( 4 ). "Mindre skjæring, mer vektbæring" Ekspertene sier: "Mindre skjæring, mer vektbæring". Det betyr at mange kan unngå operasjon ved å satse på riktig styrketrening og veiledning ( 5 ). Supert! Så kan jeg bare begynne å trene hoften da? Selv om du har fått konstatert diagnosen artrose, anbefales det en grundig undersøkelse hos kiropraktor. Dette er for å få tilpasset de riktigste og tryggeste øvelsene til din hofte, og ditt aktivitetsnivå. En kiropraktor kan også gi deg veiledning underveis, og med det sørge for progresjon, smertereduksjon, riktig teknikk og at treningen blir gøy! Det er viktig at trening og øvelser blir gøy! En viktig fordel med kiropraktor er også at du kan motta behandling samtidig som du er i gang med trening. Dette kan hjelpe deg ved å øke bevegeligheten, og med det gjøre treningen mindre smertefull. Slik øker du også sjansen for å få mest ut av treningsøvelsene, og ha det gøy samtidig! Disse øvelsene kan virke lindrende mot hofteartrose: Mange av de illustrerte øvelsene er en del av treningsprogrammene mot artrose som er nevnt ovenfor. De er basert på forskning, og brukes aktivt i Sverige, Danmark og Norge ( 3 ). Et viktig poeng om teknikk: Det anbefales sterkt å få veiledning fra en profesjonell for å lære riktig teknikk for øvelsene. På den måten belaster du leddene optimalt, og blir tilpasset dine behov. En enkel tommelfingerregel er å holde knærne i en rett linje over tærne. Sørg for at føttene peker fremover, og unngå at knærne faller innover. Husk også å ta en titt på disse korte introduksjonene om hvordan du kan; Bruke hoftene aktivt i stedet for bare knærne. Hold ryggen i en trygg og stabil posisjon under øvelsene. Anbefalte styrkeøvelser: Knebøy: Stå med begge føttene plantet på gulvet, og utfør knebøy ved å senke kroppen kontrollert ned. Lettere varianter: “ Wall sitt ” – Utfør statisk knebøy ved å lene ryggen mot en vegg. Hold posisjonen i 15–30 sekunder. Knebøy til boks – Bruk en stol, benk eller boks som støtte. Sett deg ned og reis deg opp igjen i repeterende bevegelser. Mer utfordrende varianter: Bruk en fitnessball mellom ryggen og veggen for ekstra stabilitet. Ha en strikk rundt lårene . Dette gir motstand mot knærne, og prøver å trekke dem innover. Tyngden blir å holde knærne i linje over tærne. Legg til manualer for ekstra motstand . Bruk en vektstang på ryggen eller foran skuldrene for å øke belastningen. Utfall Utfør øvelsen både fremover og bakover. Sørg for en 90-graders vinkel i begge knær, og skyv brystet frem for å opprettholde en rett rygg. Lettere varianter: Bakoverutfall med støtte – Hold fast i noe stabilt, som en kjøkkenbenk, et bord eller en vinduskarm for ekstra balanse. Mer utfordrende varianter: Strikk rundt fremre kne – Fest den ene enden av en strikk rundt kneet og den andre til et fast objekt, som et bordben eller en dør. Strikken skal trekke kneet innover, men du må holde det stabilt over tærne. Gående utfall – Utfør øvelsen som en serie av kontinuerlige utfall fremover eller bakover. Klokkeøvelse – Stå i midten av en tenkt klokke på gulvet. Ta utfall mot alle "tall" fra 12 til 7 med høyre fot med klokken. Gjenta deretter fra 12 til 5 med venstre fot mot klokken. Legg til motstand med manualer eller en vektstang på ryggen for ekstra utfordring. Stående Benhev Løft ett ben ut til siden mens du står. Bruk et speil eller hendene for å kontrollere at bekkenet ikke løftes under øvelsen. Det kan være nyttig å stå på en stepp eller en forhøyning slik at det løftede benet har fri bevegelse i luften. Lettere varianter: Sideliggende benhev – Utfør øvelsen mens du ligger på siden, for en mer kontrollert og skånsom variant. Bruk støtte – Hold fast i et bord, en vinduskarm eller lignende for bedre balanse. Mer utfordrende varianter: Strikk rundt knærne eller anklene – Dette gir ekstra motstand og øker belastningen på musklene. Balansepute – Stå på en ustabil overflate som en balansepute for å utfordre stabilitet og muskelkontroll ytterligere. Stående Bekkenløft Stå på en stepkasse, trapp eller blokk med den ene foten på kanten slik at den andre foten henger fritt i luften. Hold begge ben rette. Bevegelsen utføres ved å vippe bekkenet slik at den frie foten senkes sakte nedover så langt du klarer. Deretter løfter du foten opp igjen ved å heve bekkenet så høyt som mulig. Denne øvelsen er unik fordi den primært aktiverer bekkenmuskulaturen, og ikke hofteleddet! Stående Balanse Stå på én fot og bøy hoften sakte opp foran deg. Hold balansen gjennom hele øvelsen. Utfør samme antall repetisjoner som for de andre øvelsene. Utfordrende varianter: Lukk øynene for å utfordre balansen ytterligere. Nakkerotasjon: Drei hodet sakte til venstre og høyre 8-15 ganger. Mykt underlag: Utfør øvelsen på en balansepute eller et mykt underlag som et sammenbrettet håndkle for økt utfordring. Hvor mye smerte bør du forvente? Det er normalt og akseptabelt med litt smerte under trening, så lenge den ikke overstiger 5 på en skala fra 0 til 10. Unngå å trene med leddsmerter da det kan forverre tilstanden. Muskelsmerter er normalt, men sørg for at øvelsene ikke fører til økt hevelse i området. Hvor hardt bør du trene med hofteartrose? Belastning, repetisjoner og intensitet bør tilpasses individuelt. Din kiropraktor kan hjelpe deg med en spesifikk og trygg treningsplan. Generelle anbefalinger: Utfør 2-4 sett av hver øvelse. Eldre eller utrente personer bør prioritere flere repetisjoner med lavere belastning. Øk belastningen gradvis for en trygg progresjon. Begynn rolig og bygg opp sakte – dette er et maraton, ikke en sprint! Vi anbefaler å trene annenhver dag for å gi musklene nok tid til restitusjon. Få hjelp med progresjonen: Dette programmet er bare en smakebit med noen få øvelser. En kiropraktor kan hjelpe deg med en skreddersydd treningsplan, riktig teknikk og gradvis progresjon. Dette øker sjansen for langvarig suksess uten risiko for overbelastning. Trening mot hofteartrose er en investering i din fremtidige livskvalitet – ta første steg i dag !

Hofteartrose, eller hofteslitasje som det ofte kalles, kan virke som et skremmende begrep. For mange gir det assosiasjoner til vedvarende skade, å måtte bytte ut hofteleddet, eller et liv med begrenset aktivitet. Men hva om vi kunne skifte litt fokus? Hva om det fantes måter å håndtere plagene på som kan gi deg mer kontroll og livskvalitet? Visste du for eksempel at: Et “nedslitt” hofteledd ikke nødvendigvis må opereres ? Mange som har tegn til hofteartrose på røntgen har faktisk ingen smerter i det hele tatt, og lever godt med artrosen. Du gnisser eller sliter ikke ned hofteleddet bare fordi du er litt eldre eller har noen ekstra kilo? Hofteartrose er mer knyttet til kjemiske prosesser enn til belastning alene. Negative tanker om hoftene dine kan faktisk føre til mer smerter etter aktivitet? Hva du tenker om kroppen din påvirker hvordan du opplever smerte. Du burde ikke vente for lenge med operasjon hvis det trengs – spesielt hvis du er ung? Å utsette behandling kan føre til større skader, og dårligere resultater etter en eventuell operasjon. Videre skal vi avlive noen myter, gi deg kunnskapen du trenger for å forstå hofteartrose bedre, samt tips til hvordan du kan leve godt med diagnosen. Og aller viktigst; hvordan å få deg fortest mulig tilbake til aktivitetene du liker! Hva er hofteartrose, eller “slitasjegikt”? Hofteartrose er en form for slitasjegikt som påvirker hofteleddet. Det oppstår når brusken i leddet gradvis brytes ned; noe som kan føre til smerter, stivhet og redusert bevegelighet. "Slitt" betyr ikke"dritt"! Men visste du at mange med hofteartrose ikke opplever regelmessige smerter? Faktisk er det slik at fire av fem som har tegn til hofteartrose på røntgen, ikke kjenner noen plager i det hele tatt ( 1 , 2 ). Og hofter som viser mer “slitasje” gir deg ikke nødvendigvis mer smerter ( 3 ). Symptomer på hofteartrose Symptomene kan variere avhengig av hvor kompleks tilstanden er. Men som regel er “ren” hofteartrose uten andre skader mer stivt enn vondt. Her er noen vanlige tegn på hofteartrose: Smerter i, eller rundt hoften , som kan stråle til lysken, låret, setet eller kneet. Stivhet , spesielt om morgenen eller etter perioder med stillesitting. Låsninger eller kneppelyder i hofteleddet. Bevegelsesvansker , som å bøye seg eller gå opp trapper. Halting , spesielt ved lengre gåturer eller fysisk aktivitet. Ting som kan forverre symptomene Flere ting kan trigge smerter eller stivhet i hoften, blant annet: Langvarig sitting , som i bil eller på kino. Aktiviteter med høy intensitet, som lange fotturer. Bøying eller løfting , for eksempel når du knyter skoene eller jobber i hagen. Opplever du slike symptomer? Før du begynner å google symptomer, er det bedre at du oppsøker kvalifisert helsepersonell for en grundig vurdering. En med erfaring innen hofter kan gjennomføre eksaminasjon med anamnese, undersøkelse og sende på røntgen om nødvendig for å gi en sikker diagnose. 5 Gradene av hofteartrose – Hvor alvorlig er din tilstand? Hofteartrose deles inn i fem grader basert på hvor mye leddet er påvirket. Grad 0 – Ingen artrose : Normal sunn hofte, uten tegn til artrose. Grad 1 – Påstartende artrose : Små endringer i leddet, men sannsynligvis lite smerter assosiert. Grad 2 – Mild artrose : Noe smerte og stivhet, spesielt etter inaktivitet. Mindre plass i hofteleddet, med små osteofytter. Grad 3 – Moderat artrose : Mer merkbare smerter og stivhet, samt mulige knirke- eller kneppelyder. Mulig med cyster og lett misformasjon synlig på røntgen. Grad 4 – Alvorlig artrose : Konstant smerte og betydelige begrensninger i hverdagslivet. Bilder viser tynn brusk, minimal plass i leddet, store osteofytter og deformasjon ( 4 ). Hva øker risikoen for hofteartrose? Flere faktorer kan påvirke risikoen for å utvikle hofteartrose: Alder : Artrose blir mer vanlig etter fylte 60 år, og 1 av 3 personer over 75 år er plaget med hofteleddsartrose. Men, ikke tenk at hoften blir slitt med alderen. Artrose er en kjemisk prosess og ikke nødvendigvis bare grunnet “overbruk” eller “nedsliting” ( 5 ). Kjønn : Damer og menn opplever som regel de samme symptomene under hofteartrose. Menn rammes oftere før 50-årsalderen, mens kvinner rammes etter overgangsalderen. Det mistenkes at overgangsalderen kan være en medvirkende årsak, grunnet redusert østrogennivå. Østrogen holder musklene sterke og beskytter med det hoftene ( 6 ). Kroppsvekt : Høy BMI øker risikoen for artrose, men ikke nødvendigvis på grunn av vekten.Forskning viser at artrose kan være forårsaket av kjemiske prosesser, ikke bare at hoftene er belastet av å bære kroppsvekten. Overvektige har for eksempel økt risiko for artrose i håndleddene, som ikke bærer vekt ( 7 ). Genetikk : Hvis hofteartrose er vanlig i familien din, har du også en høyere risiko for artrose. Spesielt hvis noen i slekten har byttet ut hoften ( 8 ). Andre hofteskader : Fysisk traume, FAI og hoftedysplasi kan øke risikoen for hofteartrose. FAI kan øke risikoen av hofteartrose i opptil ti ganger ( 9 ). Hoftedysplasi er årsaken til en av to som må få hofteprotese før de fyller 50 år ( 10 ). Behandlingsmuligheter for hofteartrose Jo tidligere du oppdager hofteartrose jo bedre. Tidlig diagnose betyr at du kan stanse utviklingen av artrose før den blir mer alvorlig. I tillegg flere behandlingsmetoder tilgjengelig for deg, og du kan med det kanskje unngå kirurgi! Det finnes flere behandlingsalternativer som kan redusere smerter og bedre livskvaliteten din – både med og uten kirurgi. Alle burde få tilgang til ernæringsveiledning, trening og opplæring. Noen trenger litt mer. Kiropraktorbehandling på hofte,-og rygg, og eventuelt smertelindrende medisiner fra legen. Få trenger kirurgisk behandling som å sette inn hofteprotese ( 11 ). 1. Førstelinjebehandling: Trening og opplæring - For deg med mild/moderat hofteartrose. Dette kaller vi din “artrosemedisin”. Forskning viser at styrketrening fungerer som "medisin" for deg med mild til moderat artrose ( 12 ). Et godt formulert treningsprogram har som mål å styrke muskulaturen rundt hoften, og å øke bevegelse i hoften. Bevegelse er faktisk bra for leddet, og “smører” den. Dette kan være svært effektivt for å redusere smerter, og forbedre bevegeligheten og livskvaliteten ( 13 ). Til og med god kosthold kan hjelpe deg mye! 2. Sekundærlinjebehandling: Fysikalsk behandling - For deg som opplever mer symptomer fra mild/moderat hofteartrose. Kiropraktoren kan hjelpe deg med å lindre smertene dine og forbedre funksjonen i hofteleddet. Kiropraktorer bruker trygge metoder som mobilisering, massasje, manipulasjon, nåler, teip og tilpassede øvelser. En samtale med gode råd kan hjelpe mye for å tilpasse livet rundt dine hofteplager ( 14 ). Fastlegen din kan også hjelpe deg med smertelindrende medisiner ( 15 ). 3. Sistelinjebehandling: Kirurgi - For deg med alvorlig artrose, og som har prøvd overnevnte. For noen få med hofteartrose kan kirurgi være nødvendig. Dette kan virke skummelt, men den vanligste operasjonen er hofteproteserstatning. Metoden er både trygg, effektiv og ofte veldig vellykket. Ettersom over 10,000 hofteproteser blir utført i Norge hvert år, blir kirurgene ekstremt erfarne med prosedyren ( 15 ). Med riktig oppfølging kan du forvente betydelig forbedring i livskvalitet og funksjon i over 25 år etter operasjonen ( 16 ). Kom i gang med din gratis treningsguide for hofteartrose. Last ned e-boken i dag (Knappen finnes øverst til høyre på hjemmesiden) Ta kontroll over hoftehelsen din! Hofteartrose trenger ikke å bety slutten på et aktivt liv. Det viktigste er å komme i gang tidlig med behandling og tiltak. Jo raskere du får hjelp, desto større er sjansen for å bremse utviklingen, og redusere plagene dine. Ikke vent med å kontakte en kiropraktor, fysioterapeut eller fastlege dersom symptomene dine påvirker hverdagen. Husk å tenke positivt på hoftene dine, og ikke tenk at de er “slitt”. Negative tanker ser ut til å øke smerter etter aktivitet ( 17 ). Husk : Hoftene dine er verdt å ta vare på! Start reisen mot bedre hoftehelse i dag.