FAI (hofteimpingement) forklart — hvorfor hoften din gjør vondt, og hva du kan gjøre med det

Hofteimpingement, eller FAI Syndrom (Femoroacetabular Impingement Syndrom /FAIS), er en vanlig årsak til hoftesmerter – særlig hos unge og aktive. Du opplever ofte “dype” smerter i hoften eller lysken. Den plager deg ofte ved sitting, løping eller når benet bøyes og roteres innover, som ve dype knebøy.

Kort fortalt handler FAIS om små endringer i fasongen på lårhodet eller hofteskålen. Dette betyr at strukturene i leddet kan klemmes mot hverandre ved bevegelse. Over tid kan dette irritere leddleppen og brusken, og gi gradvis økende smerter.

Selv om det kan føles alvorlig, er FAIS noe mange lever godt med når de får riktig oppfølging. Med målrettet trening, justering av belastning, og god veiledning kan de fleste få kontroll på symptomene og fortsette med det de liker å gjøre.

Hva er FAI Syndrom? — Kort forklart

FAIS oppstår når formen på lårhodet eller hofteskålen ikke glir jevnt i leddet. Når du bøyer hoften og roterer den innover, kan bein møte bein på en måte som klemmer eller skaper gjentatt friksjon mot leddleppen (labrum) og brusken. Over tid kan dette gi smerte, leddlabrumskader, og tidlig slitasje i hofteleddet.

Det finnes to hovedtyper:

Cam-type: Lårhalsen er ujevn eller mer kantete — vanligst hos menn og idrettsutøvere.

Pincer-type: leddskålen er dypere, eller har ekstra kant som klemmer — ses oftere hos kvinner.

I praksis har man ofte en blanding av både Cam og Pincer. Dette kalles “kombinasjon”.

Les de “10 Vanligste Årsakene og Løsningene til hoftesmerter”

Hvordan kjennes FAI ut? Vanlige symptomer:

FAIS gir ikke alltid smerter, men når det gjør vondt er dette typiske tegn:

Stikkende eller verkende smerte i lysken/forsiden av hoften.

• Smerte ved bøying og innoverrotasjon (for eksempel ved å ta på sokken eller ved knebøy).

• Klikking, popping eller en følelse av «innhogg» i hoften.

• Stivhet etter å ha sittet lenge, eller etter lange turer.

• Noen får også smerter som stråler ned i låret.

Symptomene kan komme gradvis og trenger ikke være trigget av noe traume. Tilstanden er spesielt vanlig hos idrettsutøvere.

Hvis smertene forstyrrer søvn, hindrer trening eller gir nedsatt funksjon i hverdagen, bør du oppsøke en fagperson for vurdering. Oppsøk hjelp gjerne tidligere enn senere!

Er smertene dine mer på utsiden av hoften?

Kanskje du heller har "tokanter major smertesyndrom"?

Hvem får FAIS?

FAIS er vanligst hos aktive, unge voksne — spesielt de som utfører mye belastning i ytterstillinger av hoften (fotball, håndball, bandy, kampsport, løping med mye spurt). Du med medfødte eller barndomsrelaterte hofteendringer (for eksempel SCFE eller Legg-Calvé-Perthes) har høyere risiko. FAIS kan også oppstå hos folk uten idrettsbakgrunn.

Kort sagt: både anatomien din, og hvilke type belastning du utsetter hoften for, spiller en rolle.

Hvordan undersøker vi FAI?

Ved klinisk undersøkelse spør jeg om symptomene og gjør noen enkle tester:

• FADIR (fleksjon, adduksjon, intern rotasjon) — en sensitiv test for FAIS.

• FABER (fleksjon, abduksjon, ekstern rotasjon) — kan avdekke andre hofteproblemer.

• Observasjon av gange, ettbens-stående og styrketesting av setemuskulaturen.

Disse testene kan gi indikasjon for FAIS, men de kan ikke alene bekrefte diagnosen. Bildediagnostikk er ofte nødvendig for å se anatomien og eventuelle skader på labrum eller brusk.

Hvilke bildeundersøkelser brukes?

Røntgen (stående bilder) gir ofte første svar: cam- eller pincer-forandringer og eventuell slitasje.

MR / MR-artrografi viser skader på labrum og brusken bedre. MR-artrografi (med kontrast) er nyttig ved mistanke om labrumskade.

CT brukes noen ganger for 3D-planlegging før kirurgi.

Riktig bildevalg handler om hva vi mistenker klinisk — ikke alle trenger CT eller MR med én gang. Røntgen er ofte første steg.

Behandling — hva virker for deg?

Mange pasienter blir bedre med konservativ behandling - det vil si, hos kiropraktor eller manuellterapeut. God fremgang og prognose oppleves særlig hvis symptomene fanges tidlig.

Den beste starten er ofte en kombinasjon av:

1) Aktiv rehabilitering (det viktigste)

• Styrketrening for setet (gluteus medius/minimus) og kjernemuskulatur.

• Teknikktrening: korrigere løps- eller bevegelsesmønster som provoserer hoften.

• Gradvis retur til aktivitet — ikke total hvile i uker, men modifisert aktivitet.

2) Belastningsstyring

• Unngå, eller redusere aktiviteter som gir skarpe smerter (dype knebøy, tunge spark, lange sprintøkter) i en periode.

• Fokus på kvalitet framfor kvantitet i treningen.

3) Manuell behandling og målrettet mobilisering

Kiropraktikk eller manuellterapi kan hjelpe med bevegelsesmønster, leddmobilitet og smertelindring. I tillegg kan bruk av tørrnåler, bløtvevsarbeid, og veiledet tøying være nyttig.

En viktig fordel med behandling av FAI er at du ofte kan utføre øvelsene dine mer optimalt, og med mindre smerte.

4) Invasiv behandling ved behov

Kortison- eller diagnostisk injeksjon kan gi rask smertelindring og bekrefte at smerten kommer fra hofteleddet.

Trykkbølgebehandling og andre modaliteter kan vurderes i utvalgte tilfeller.

---

🙋‍♀️ Del dine erfaringer om behandling – hjelp andre i samme situasjon 🖊️

Du kan hjelpe andre med hofteplager bare ved å dele din historie! Fortell gjerne om dine egne erfaringer med hoften i kommentarfeltet nedenfor. Din erfaring kan være til stor nytte for andre som står i samme situasjon!

---

Når er kirurgi aktuelt for FAI?

Hvis konservativ behandling ikke gir ønsket effekt etter en seriøs, og godt gjennomført rehabilitering (ofte 3–6 måneder), kan operasjon vurderes. Hensikten med kirurgi er å fjerne den mekaniske årsaken til FAI -skaden (avlaste cam/pincer), og å reparere eller “debride” labrum/brusk ved behov. Moderne artroskopiske teknikker gir ofte gode resultater hos godt utvalgte pasienter — spesielt unge idrettsutøvere som vil tilbake til høy belastning.

Det er klokt å tenke på dine forventninger om rehabiliteringslengde og realistiske mål før du bestemmer deg for operasjon.

Rehabilitering etter operasjon:

Etter hofteartroskopi følger vanligvis en strukturert rehabplan over 3–6 måneder med fokus på gradvis økning i belastning.

Målet er full funksjon og “return to sport”. Tiden det tar deg å returnere til fullt konkurranseløp kan variere — ofte 3–6 måneder, avhengig av skadeomfang og type sport.

Praktisk 8-ukers rehabiliteringsprogram for FAI (kort)

Her er et enkelt opplegg du kan starte med (etter vurdering hos terapeut):

• Uke 1–2: Aktivisering — ettbensøvelser, sideliggende clamshell, glute bridge. Fokus 10–15 reps, 2–3 sett.

• Uke 3–4: Progresjon — legge til belastning (strikk/manual), balanse, hofteabduksjon i stående.

• Uke 5–8: Funksjon —sportsspesifikk teknikk.

Husk: smerte under trening bør være moderat og avtakende i løpet av dagen. Ved kraftig smerteøkning må du nedjustere.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Kan jeg løpe med FAIS?

Du kan ofte løpe med modifiserte program, men mange må redusere lengden/intensiten i en periode, og jobbe med styrke parallelt. Det anbefales ikke å presse seg igjennom smerten!

Er FAIS det samme som artrose?

Nei. FAIS er en mekanisk tilstand som kan føre til tidlig artrose hvis den forblir ubehandlet. Ikke alle med FAIS utvikler artrose.

Hvor raskt blir jeg bedre uten kirurgi?

Mange merker bedring etter 6–12 uker med målrettet trening. Full kontroll og retur til sport kan ta lengre tid.

Vil du ha hjelp? 🙋‍♀️

FAIS kan være frustrerende — særlig fordi symptomene ofte kommer gradvis og kan feildiagnostiseres. Om du kjenner symptomene igjen, eller har prøvd egenbehandling uten effekt, ta kontakt. Kiropraktor Alex gjør grundig klinisk undersøkelse, veileder et skreddersydd treningsprogram, og vurderer bildediagnostikk om nødvendig.

Bestill time hos Sundvollen Kiropraktorklinikk for en vurdering — vi hjelper deg med å finne riktig vei tilbake til aktivitet, enten konservativt eller i samarbeid med kirurg når det er nødvendig.

Kort oppsummering:

FAIS betyr at anatomien og belastningen på hoften skaper klem og friksjon inne i leddet. I mange tilfeller kan du bli betydelig bedre med riktig trening, teknikkjustering og veiledning — og kirurgi er en god løsning for dem som ikke responderer på konservativ behandling. Ikke la symptomene vente i årevis — tidlig, målrettet innsats gir best resultat.

Referanser:

Ochoa LM et al., Radiographic prevalence of FAI in a young population with hip complaints — Clin Orthop Relat Res 2010. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20107939/

Bedi A, Kelly BT, Femoroacetabular impingement — J Bone Joint Surg Am 2013 (oversikt). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23283377/

Study on hip morphology and OA risk: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15972923/

Prevalence cam morphology (asymptomatic volunteers): https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20962194/