Mange som oppsøker Sundvollen Kiropraktorklinikk kommer etter lang tid med smerter, usikkerhet og begrensninger i hverdagen. Morgan, 53 år og tidligere aktiv squash-spiller, var intet unntak. Han hadde hatt knesmerter i fem år, men de siste åtte månedene hadde situasjonen forverret seg betydelig etter en squashkamp. Til slutt følte han at kneet var mer 80 år enn 53. Bakgrunn og symptomer Morgan opplevde smerter på innsiden og framsiden av høyre kne. Smerten økte ved sitting, bilkjøring og om natten. Nedoverbakker ble spesielt problematiske, og han merket økende stivhet når han hadde vært i ro. Bevegelse hjalp noe, men han følte ikke at kneet var til å stole på. Dette påvirket både fritiden og jobben som miljøterapeut, hvor han var avhengig av å kunne bevege seg mer aktivt. Løping og squash var helt uaktuelt. Han hadde søkt hjelp andre steder uten å få tilfredsstillende forklaringer eller bedring, og med en familiehistorie med artrose og kneproteser var han bekymret for utviklingen videre. Vanlige symptomer på kneartrose: Stivhet, knepsing, smerter ... les om flere i den fullstendige artikkelen . Undersøkelse og vurdering Ved klinisk undersøkelse så vi redusert passiv bevegelighet i kneet både i fleksjon og ekstensjon. Morgan kjente tydelig smerte ved forsøk på utfallbevegelser, og kneet var merkbart stramt og irritert. På bakgrunn av symptomene, anamnesen og funnene mistenkte jeg artrose (slitasjegikt). Kiropraktorer har henvisningsrett til det offentlige helsevesenet, så jeg sendte Morgan til røntgen for å få en tydelig avklaring. Bildene bekreftet diagnosen. Behandlingsopplegg og tiltak Målet var å redusere smerte, øke funksjon og gi Morgan kontroll og forutsigbarhet i kneet igjen. Tiltakene inkluderte: Manuell behandling for å bedre bevegelighet Gradvis progresjon av styrkeøvelser for ben, hofte og kjerne Spesifikke kneøvelser tilpasset artrose Veiledning om dosering av aktivitet og hverdagsbelastning Egentrening som han fulgte jevnlig over tid Morgan var svært motivert og fulgte både behandling og treningsprogrammet tett. Etter hvert som mobiliteten kom tilbake, opplevde han også mindre smerte og bedre kontroll i kneet. 4 øvelser for effektiv og trygg bedring av kneartrose Resultater etter tre måneder Etter tre måneders kombinert behandling og egentrening var endringene tydelige: Han kunne gå helt smertefritt Stivhet om morgenen og etter sitting var betydelig redusert Han kunne sove uten å våkne av smerter Nedoverbakker gikk uten problemer Han begynte for første gang på flere år å vurdere squash igjen Fra å føle seg hemmet av et “gammelt kne” hadde Morgan fått tilbake både funksjon, trygghet og aktivitet i hverdagen. Morgan sin egen erfaring “Jeg valgte faktisk å dra helt fra Oslo til Sundvollen på grunn av de gode anmeldelsene Alex hadde fått på internett. De siste årene har knærne blitt dårligere og dårligere, til det faktisk var vondt å gå helt vanlig. Etter å ha fått behandling, gjort Alex sine anbefalte øvelser pluss egentrening i 3 måneder, kan jeg ikke bare gå og fungere helt normalt og smertefritt, jeg vurderer faktisk å gjøre comeback på squash-banen. – Morgan, 53 år.” Hva du kan ta med deg fra denne historien Artrose i kneet trenger ikke å bety at man må gi opp aktivitet, jobb eller fritidsinteresser. Mange opplever god effekt av målrettet behandling og riktig dosert trening. Ofte handler det om å få en tydelig diagnose, forstå hva som skjer i leddet, og jobbe systematisk med belastning over tid. Hvis du kjenner deg igjen i symptomene Morgan opplevde, eller har spørsmål om knesmerter generelt, er du velkommen til å ta kontakt for en vurdering .

Har du hoftesmerter eller lyskesmerter som nekter å gi seg – enten det klikker, låser seg, stikker, eller føles som om noe sitter litt “i veien”? Kanskje legen har nevnt noe om labrumskade, labrumruptur, FAI eller hofteimpingement? Selv om labrumskade kan høres farlig ut, kan hofteplager som dette oftest håndteres uten kirurgi. Manuellbehandling hos kiropraktor, trygg og gradvis rehabilitering av hoften, og tilpasninger til livsstil kan gi enorme fremskritt! Her får du en tydelig, jordnær forklaring på hva en labrumskade i hoften egentlig betyr, hvorfor det gir så irriterende hoftesmerter og lyskesmerter, og – viktigst av alt – hvordan du kan få kontrollen tilbake. Hva er egentlig en labrumskade – og hvorfor kan det gjøre så innmari vondt? Labrumet er den lille ringen av brusk og bindevev som ligger rundt hofteleddet og sørger for stabilitet, jevn bevegelse og støtdemping. Når labrum blir irritert eller får en liten rift, mister leddet litt av den glatte, presise glidningen det vanligvis har. Resultatet? Hoftesmerter, lyskesmerter og en rekke “partytricks” du ikke ba om: Symptomer på labrumskade: Klikkelyder i hoften Følelse av at hoften “henger seg opp” Stikk dypt i lysken Smerter ned i benet Ubehag ved rotasjon, påkledning eller når du snur deg i sengen Treffer noe av dette, er det stor sjanse for at labrum spiller en rolle. Men det betyr ikke at hoften er ødelagt. Er hoftesmertene dine fra en labrumskade, eller noe annet? Les de 10 vanligste årsakene til hoftesmerter “Må hoften opereres?” – det store spørsmålet Kortversjonen: Nei, som oftest ikke. Litt lengre versjon: Hoftelabrumet har ikke en fantastisk blodforsyning, så en rift “gror” hverken raskt eller perfekt. Heldigvis trenger den heller ikke å gjøre det for at du skal bli bra igjen. De aller fleste som får kontroll på hoftesmerter fra labrumskade eller hofteimpingement (FAI), gjør det med konservativ behandling: riktig belastning, riktig trening, bedre stabilitet og målrettet fysikalsk behandling. MR-bilder kan se dramatiske ut, men du kan ha labrumruptur uten smerter – og smerter uten skade. Det er derfor vi aldri baserer vurderingen kun på bildene alene. Vi vurderer deg, ikke bare bildet! Burde hoften din opereres? Les 5 tips før du vurderer hofteoperasjon Hvorfor får man labrumskader og hofteplager? De færreste våkner en dag og har “fått labrumskade” av én enkelt hendelse. Dette handler mer om biomekanikken over tid, enn om uflaks. Typiske årsaker: Hofteimpingement / FAI For mye trykk foran i hoften Svak setemuskulatur og dårlig rotasjonskontroll Gammelt ubehag som aldri ble helt bra Repetitiv trening med lite hensiktsmessig teknikk Bruskskader eller langvarig irritasjon i hofteleddet Kort sagt: Det handler om hvordan hofteleddet ditt belastes over tid. Når ting irriteres lenge nok, sier labrum ifra. 🙋‍♀️ Hva slags hoftesmerter har du? Stikkende? Verkende? Del dine erfaringer – hjelp andre i samme situasjon 🖊️ Du kan hjelpe andre med hofteplager bare ved å dele din historie! Fortell gjerne om dine egne erfaringer med hoften i kommentarfeltet nedenfor.Din erfaring kan være til stor nytte for andre som står i samme situasjon. Trenger du MR for å bekrefte labrumskade? MR kan være nyttig – men det er ikke hele sannheten. Mange studier viser at friske mennesker kan ha både labrumskader og bruskskader uten symptomer. En studie viser at 1 av 4 kan ha en labrumskade på MR. Og hos idrettsutøvere er tallet over 1 av 2 (55%) ( 1 ). Det er derfor en grundig klinisk undersøkelse er helt avgjørende for å forstå hva som faktisk skaper dine hofteplager. Etter en grundig sykehistorie, undersøker vi hoftemobiliteten, styrke, kjenner på bløtvevet og fullfører en rekke spesielle tester. Vi kan henvise deg videre til MR om det er nødvendig, enten offentlig eller privat. Hva du kan gjøre allerede nå for å lette hoftesmertene? Gi hoften litt pusterom Det betyr ikke at du må legge deg på sofaen. Men unngå dype knebøy, bråbevegelser og sitte med hoften bøyd (som i bilen eller sofaen). Prioritér styrke og stabilitet Setemuskulaturen (spesielt gluteus medius), kjernemuskulaturen og kontrollen av hofterotasjon gjør mye for labrumet. Riktig trening reduserer irritasjon og forbedrer stabilitet – og er selve fundamentet i rehabilitering av hoften. Demp irritasjonen Fysikalsk behandling, manuell behandling og målrettet mobilitet rundt hoften kan gjøre irritasjonen håndterbar slik at treningen faktisk fungerer. Behandling alene er sjelden nok – men kombinasjonen er gull. Når bør du søke hjelp for hoftesmertene? Du trenger ikke vente i måneder “for å se”. Bør du komme? Ja, hvis: Du har hatt hoftesmerter eller lyskesmerter i mer enn 1–2 uker Hoften klikker, låser seg eller kjennes ustabil Du har fått beskjed om labrumskade, FAI eller bruskskade Smertene stopper deg i trening eller jobb Du merker at belastning du tidligere tålte, nå gir smerte Jo tidligere du får kontroll på irritasjonen, desto enklere blir rehabiliteringen. Ta kontakt med Kiropraktor Alex i dag Hvordan vi jobber med labrumskader, FAI og hofteimpingement Når du besøker en kiropraktor, gjør vi en detaljert vurdering av hofteleddet, muskulaturen og bevegelsesmønsteret ditt. Deretter legger vi en plan som kombinerer: Konservativ behandling for smertereduksjon Fysikalsk behandling for bedre bevegelighet og mindre irritasjon Et strukturert, personlig treningsopplegg for å bygge stabilitet rundt hofteleddet Progresjon som gjør at du tåler mer – og aktivitene du elsker Hele poenget er å gi deg kontrollen: forstå hvorfor hoften reagerer, hva som trigger smertene, og hvordan du kan få tilbake bevegelse, styrke og trygghet. Labrumskade kort oppsummert En labrumskade betyr ikke at hoften er ødelagt. De fleste blir bra med god konservativ behandling og riktig rehabilitering. Labrumskader, FAI , hofteimpingement og bruskskader er ofte håndterbare uten kirurgi. Nøkkelen er riktig belastning, målrettet trening og bedre stabiliteten. Med riktig plan er det fullt mulig å få en hofte som fungerer – uten klikking, låsing eller den irriterende smerten hver gang du tar et steg. Har du hoftesmerter eller påvist labrumskade?Da bør du diskutere en plan med din kiropraktor, fysioterapeut eller manuellterapeut for vurdering,- og eventuelt behandling. Har du spørsmål om hoften din? Vil du få litt hjelp? Ta kontakt med Alex for uforpliktende råd og veiledning. Referanser: Keeney JA et al.  Prevalence of labral tears in asymptomatic individuals. PubMed  (2009). ACC Research.  Prevalence of labral tears in asymptomatic populations. (PDF). McCarthy J et al.  The role of hip labrum in pain and dysfunction. PMC  (2007). ACC Research.  Prevalence of labral tears in asymptomatic populations. (PDF). StatPearls.  Hip Labral Tear. NCBI Bookshelf  (2023). Haviv B et al.  Labral tears and femoroacetabular impingement. PubMed  (2001). Philippon MJ et al.  Nonoperative management of labral tears. PubMed  (2011). Schilders E et al.  Hip labral pathology: diagnosis and treatment. PMC  (2018).

Hofteimpingement, eller FAI Syndrom (Femoroacetabular Impingement Syndrom /FAIS), er en vanlig årsak til hoftesmerter – særlig hos unge og aktive. Du opplever ofte “dype” smerter i hoften eller lysken. Den plager deg ofte ved sitting, løping eller når benet bøyes og roteres innover, som ve dype knebøy. Kort fortalt handler FAIS om små endringer i fasongen på lårhodet eller hofteskålen. Dette betyr at strukturene i leddet kan klemmes mot hverandre ved bevegelse. Over tid kan dette irritere leddleppen og brusken, og gi gradvis økende smerter. Selv om det kan føles alvorlig, er FAIS noe mange lever godt med når de får riktig oppfølging. Med målrettet trening, justering av belastning, og god veiledning kan de fleste få kontroll på symptomene og fortsette med det de liker å gjøre. Hva er FAI Syndrom? — Kort forklart FAIS oppstår når formen på lårhodet eller hofteskålen ikke glir jevnt i leddet. Når du bøyer hoften og roterer den innover, kan bein møte bein på en måte som klemmer eller skaper gjentatt friksjon mot leddleppen (labrum) og brusken. Over tid kan dette gi smerte, leddlabrumskader, og tidlig slitasje i hofteleddet. Det finnes to hovedtyper: Cam-type: Lårhalsen er ujevn eller mer kantete — vanligst hos menn og idrettsutøvere. Pincer-type: leddskålen er dypere, eller har ekstra kant som klemmer — ses oftere hos kvinner. I praksis har man ofte en blanding av både Cam og Pincer. Dette kalles “kombinasjon”. Les de “ 10 Vanligste Årsakene og Løsningene til hoftesmerter ” Hvordan kjennes FAI ut? Vanlige symptomer: FAIS gir ikke alltid smerter, men når det gjør vondt er dette typiske tegn: Stikkende eller verkende smerte i lysken/forsiden av hoften. Smerte ved bøying og innoverrotasjon (for eksempel ved å ta på sokken eller ved knebøy). Klikking, popping eller en følelse av «innhogg» i hoften. Stivhet etter å ha sittet lenge, eller etter lange turer. Noen får også smerter som stråler ned i låret. Symptomene kan komme gradvis og trenger ikke være trigget av noe traume. Tilstanden er spesielt vanlig hos idrettsutøvere. Hvis smertene forstyrrer søvn, hindrer trening eller gir nedsatt funksjon i hverdagen, bør du oppsøke en fagperson for vurdering. Oppsøk hjelp gjerne tidligere enn senere! Er smertene dine mer på utsiden av hoften? Kanskje du heller har " tokanter major smertesyndrom "? Hvem får FAIS? FAIS er vanligst hos aktive, unge voksne — spesielt de som utfører mye belastning i ytterstillinger av hoften (fotball, håndball, bandy, kampsport, løping med mye spurt). Du med medfødte eller barndomsrelaterte hofteendringer (for eksempel SCFE eller Legg-Calvé-Perthes) har høyere risiko. FAIS kan også oppstå hos folk uten idrettsbakgrunn. Kort sagt: både anatomien din, og hvilke type belastning du utsetter hoften for, spiller en rolle. Hvordan undersøker vi FAI? Ved klinisk undersøkelse spør jeg om symptomene og gjør noen enkle tester: FADIR (fleksjon, adduksjon, intern rotasjon) — en sensitiv test for FAIS. FABER (fleksjon, abduksjon, ekstern rotasjon) — kan avdekke andre hofteproblemer. Observasjon av gange, ettbens-stående og styrketesting av setemuskulaturen. Disse testene kan gi indikasjon for FAIS, men de kan ikke alene bekrefte diagnosen. Bildediagnostikk er ofte nødvendig for å se anatomien og eventuelle skader på labrum eller brusk. Hvilke bildeundersøkelser brukes? Røntgen (stående bilder) gir ofte første svar: cam- eller pincer-forandringer og eventuell slitasje. MR / MR-artrografi viser skader på labrum og brusken bedre. MR-artrografi (med kontrast) er nyttig ved mistanke om labrumskade. CT brukes noen ganger for 3D-planlegging før kirurgi. Riktig bildevalg handler om hva vi mistenker klinisk — ikke alle trenger CT eller MR med én gang. Røntgen er ofte første steg. Behandling — hva virker for deg? Mange pasienter blir bedre med konservativ behandling - det vil si, hos kiropraktor eller manuellterapeut. God fremgang og prognose oppleves særlig hvis symptomene fanges tidlig. Den beste starten er ofte en kombinasjon av: 1) Aktiv rehabilitering (det viktigste) Styrketrening for setet (gluteus medius/minimus) og kjernemuskulatur. Teknikktrening: korrigere løps- eller bevegelsesmønster som provoserer hoften. Gradvis retur til aktivitet — ikke total hvile i uker, men modifisert aktivitet. 2) Belastningsstyring Unngå, eller redusere aktiviteter som gir skarpe smerter (dype knebøy, tunge spark, lange sprintøkter) i en periode. Fokus på kvalitet framfor kvantitet i treningen. 3) Manuell behandling og målrettet mobilisering Kiropraktikk eller manuellterapi kan hjelpe med bevegelsesmønster, leddmobilitet og smertelindring. I tillegg kan bruk av tørrnåler, bløtvevsarbeid, og veiledet tøying være nyttig. En viktig fordel med behandling av FAI er at du ofte kan utføre øvelsene dine mer optimalt, og med mindre smerte. 4) Invasiv behandling ved behov Kortison- eller diagnostisk injeksjon kan gi rask smertelindring og bekrefte at smerten kommer fra hofteleddet. Trykkbølgebehandling og andre modaliteter kan vurderes i utvalgte tilfeller. 🙋‍♀️ Del dine erfaringer om behandling – hjelp andre i samme situasjon 🖊️ Du kan hjelpe andre med hofteplager bare ved å dele din historie! Fortell gjerne om dine egne erfaringer med hoften i kommentarfeltet nedenfor. Din erfaring kan være til stor nytte for andre som står i samme situasjon! Når er kirurgi aktuelt for FAI? Hvis konservativ behandling ikke gir ønsket effekt etter en seriøs, og godt gjennomført rehabilitering (ofte 3–6 måneder), kan operasjon vurderes. Hensikten med kirurgi er å fjerne den mekaniske årsaken til FAI -skaden (avlaste cam/pincer), og å reparere eller “debride” labrum/brusk ved behov. Moderne artroskopiske teknikker gir ofte gode resultater hos godt utvalgte pasienter — spesielt unge idrettsutøvere som vil tilbake til høy belastning. Det er klokt å tenke på dine forventninger om rehabiliteringslengde og realistiske mål før du bestemmer deg for operasjon. Rehabilitering etter operasjon: Etter hofteartroskopi følger vanligvis en strukturert rehabplan over 3–6 måneder med fokus på gradvis økning i belastning. Målet er full funksjon og “return to sport”. Tiden det tar deg å returnere til fullt konkurranseløp kan variere — ofte 3–6 måneder, avhengig av skadeomfang og type sport. Praktisk 8-ukers rehabiliteringsprogram for FAI (kort) Her er et enkelt opplegg du kan starte med (etter vurdering hos terapeut): Uke 1–2: Aktivisering — ettbensøvelser, sideliggende clamshell, glute bridge. Fokus 10–15 reps, 2–3 sett. Uke 3–4: Progresjon — legge til belastning (strikk/manual), balanse, hofteabduksjon i stående. Uke 5–8: Funksjon —sportsspesifikk teknikk. Husk: smerte under trening bør være moderat og avtakende i løpet av dagen. Ved kraftig smerteøkning må du nedjustere. Ofte stilte spørsmål (FAQ) Kan jeg løpe med FAIS? Du kan ofte løpe med modifiserte program, men mange må redusere lengden/intensiten i en periode, og jobbe med styrke parallelt. Det anbefales ikke å presse seg igjennom smerten! Er FAIS det samme som artrose? Nei. FAIS er en mekanisk tilstand som kan føre til tidlig artrose hvis den forblir ubehandlet. Ikke alle med FAIS utvikler artrose. Hvor raskt blir jeg bedre uten kirurgi? Mange merker bedring etter 6–12 uker med målrettet trening. Full kontroll og retur til sport kan ta lengre tid. Vil du ha hjelp? 🙋‍♀️ FAIS kan være frustrerende — særlig fordi symptomene ofte kommer gradvis og kan feildiagnostiseres. Om du kjenner symptomene igjen, eller har prøvd egenbehandling uten effekt, ta kontakt. Kiropraktor Alex gjør grundig klinisk undersøkelse, veileder et skreddersydd treningsprogram, og vurderer bildediagnostikk om nødvendig. Bestill time hos Sundvollen Kiropraktorklinikk for en vurdering — vi hjelper deg med å finne riktig vei tilbake til aktivitet, enten konservativt eller i samarbeid med kirurg når det er nødvendig. Kort oppsummering: FAIS betyr at anatomien og belastningen på hoften skaper klem og friksjon inne i leddet. I mange tilfeller kan du bli betydelig bedre med riktig trening, teknikkjustering og veiledning — og kirurgi er en god løsning for dem som ikke responderer på konservativ behandling. Ikke la symptomene vente i årevis — tidlig, målrettet innsats gir best resultat. Referanser: Ochoa LM et al., Radiographic prevalence of FAI in a young population with hip complaints — Clin Orthop Relat Res 2010. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20107939/ Bedi A, Kelly BT, Femoroacetabular impingement — J Bone Joint Surg Am 2013 (oversikt). https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23283377/ Study on hip morphology and OA risk: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15972923/ Prevalence cam morphology (asymptomatic volunteers): https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20962194/

Får du vondt på utsiden av hoften, for eksempel etter å ha sittet eller etter en gåtur? Dette er en helt vanlig tilstand, og rammer oftere kvinner enn menn! ( 1 ) Mange besøker kiropraktor etter å ha prøvd hvile og øvelser uten varig effekt — og lurer på om det noen gang vil bli bedre? God nyhet: i de fleste tilfeller kan en kiropraktor hjelpe deg med en målrettet, helhetlig tilnærming som gir effekt. Mange kjenner begrepet “slimposebetennelse” eller “trokanterisk bursitt”, men med den nyeste forståelsen kalles det oftere nå trokanter major smertesyndrom (GTPS). I denne artikkelen forklarer jeg hva GTPS (“greater trochanteric pain syndrom” på engelsk) er, hvilke symptomer du skal se etter, hvordan det skiller seg fra klassisk trokanterisk bursitt, og nøyaktig hva som hjelper — både øvelser, behandling og når du bør oppsøke fagfolk. Hva er trokanter major smertesyndrom (GTPS)? GTPS er en samlebetegnelse for smerter på utsiden av hoften, rundt den store lårbensknuten (trokanter major). Tidligere kalte vi ofte dette «trokanterisk bursitt» eller «slimposebetennelse», men forskning viser at muskler, sener og bindevev — særlig setemusklene og deres senefester — ofte er involvert sammen med bursaen. Derfor gir betegnelsen GTPS et bedre bilde av hva som egentlig er skadet. ( 2 ) Slik kjenner du igjen plagene (symptomer) Smerter og verking på utsiden av hoften — ofte over «hoftekulen». Smerte som kan stråle nedover yttersiden av låret. Av og til påvirker det også kneet. Å sitte lenge, samt aktiviteter som løping, eller gange i motbakke pleier å forverre symptomene. Ubehag når du ligger på den berørte siden (søvnvansker).  Disse symptomene blir ofte først tolket som «slimposebetennelse», men ved GTPS er årsaken oftere sammensatt. ( 2 ) 🙋‍♀️ Del dine erfaringer – hjelp andre i samme situasjon 🖊️ Du kan hjelpe andre med hofteplager bare ved å dele din historie! Fortell gjerne om dine egne erfaringer med hoften i kommentarfeltet nedenfor. Et problem delt er et problem halvert – og din erfaring kan være til stor nytte for andre som står i samme situasjon. Hvorfor oppstår GTPS? Trokanterisk major smertesyndrom oppstår vanligvis ikke av én enkelt grunn. Det finnes nesten alltid flere underliggende årsaker. Som kiropraktor opplever jeg ofte at de vanligeste faktorene er: Svakhet i setemuskulaturen  (spesielt på utsiden - Gluteus Medius). ( 3 ) Overbelastning  — for eksempel rask økning i trening eller mye gange i kupert terreng. ( 4 ) Feilbelastning  grunnet gangmønster, kjernemuskler eller sko. Kjønn - Kvinner rammes dessverre oftere enn menn, spesielt i 40-60-års alderen. Dette skyldes endringer i forbindelse med overgangsalderen, anatomisk bredere bekken, og ofte høyere vekt ( 1 ). Tidligere skader i hofte, kne eller korsrygg, som artrose eller FAI/ Impingement. Alder, hormonelle endringer, eller vekt  som øker belastningen på ledd og sener. ( 2 ) Hva hjelper? Praktiske, effektive tiltak for laterale hoftesmerter GTPS behandles best med en kombinasjon av smertelindring, målrettet trening og støttebehandlinger. Ofte kan en kiropraktor eller manuellterapeut hjelpe deg med å lindre smertene til en viss grad ganske raskt. Ofte trenger du også videre veiledning og tiltak for å behandle årsaken til problemet, slik at det ikke kommer tilbake ved neste anledning!  Akutt smertelindring En kiropraktor kan behandle deg med en rekke forskjellige bløtvevs- og bindevevsteknikker som: triggerpunktbehandling, fasciebehandling,- og massasje for eksempel. Dry needling (tørrnåler), mobilisering, sportsteip og manipulasjon kan også være effektivt. Selv kan du også prøve å bruke is (kroterapi), redusert aktivitet og korte perioder med avlastning for å lindre symptomene. ( 2 ) TIPS: Når smertene i hoften er redusert etter behandling, er det lettere å gjennomføre øvelsene som styrker hoften. Målrettet styrketrening Styrke i Gluteus Medius, setet og kjernen endrer belastningen og er ofte det viktigste tiltaket for varig bedring. Start med enkle ettbeinsøvelser og progresser kontrollert. ( 3 ) TIPS: Det er viktig å passe på riktig bevegelsesmønster og teknikk under trening! Hvis du gjør en indikert øvelse med feil teknikk, kan du lett bli enda verre fra trening! Veiledning fra en profesjonell kan utgjøre en stor forskjell for deg for å kunne trene, gå,- og løpe lettere. Faglig vurdering og behandling En kiropraktor, manuellterapeut, eller fysioterapeut gjør en helhetlig vurdering av hofte, kne, ankel og rygg. De kan også bidra til å identifisere hvordan andre tilstander påvirker hoften din. I noen tilfeller kan det også være behov for videre utredning med ultralyd eller MR. Øvelser du kan starte med i dag Prøv disse 5 øvelsene for å styrke hoftepartiet. Utfør disse 1–2 ganger daglig, 2–3 sett á 10–15 repetisjoner — stopp hvis kraftig økt smerte: Øvelsene er evidensbaserte og regnes som blant de mest effektive for å styrke Gluteus Medius; som ofte kan være selve muskelårsaken til å utvikle Trokanterisk Smertesyndrom.  Sideliggende løft (med innoverrotasjon). Ett-bens bro Stående sideløft Sideveis oppsteg Stående bekkenløft “hitch” Progresjon: bruk strikk, øk antall repetisjoner, eller gjør mer funksjonelle varianter. ( 3 ) Myter — hva du ikke alltid bør gjøre med hoftesmerter Kun hvile: Langvarig hvile uten trening løser sjelden problemet. Overdreven passiv tøying: Kan gi midlertidig lindring, men svekker ofte muskulaturen dersom det er styrke som mangler. ( 5 ) Eksempel: mange tøyer mye på setet, noe som i verste fall kan gjøre tilstanden verre. Tro at det alltid bare er «slimposebetennelse»: Dersom du kun behandler bursaen uten å styrke og korrigere belastningen, kommer plagene ofte tilbake.  Når bør du oppsøke en profesjonell? Som regel: dersom smertene ikke går over av seg selv innen 4–6 uker er det lurt å søke veiledning. Spesielt hvis dette går utover daglige gjøremål eller aktiviteter du liker.  Profesjonell vurdering hos kiropraktor er også nyttig ved nattesmerter som forstyrrer søvn, markant funksjonstap eller nervesymptomer.  Les de “ 10 Vanligste Årsakene og Løsningene til hoftesmerter ” Prognose — hva kan du forvente? Med riktig behandling og målrettet trening opplever de fleste betydelig bedring i løpet av noen uker,- til måneder. Noen vil ha tilbakefall hvis underliggende årsaker ikke utbedres — derfor er det viktig med en helhetlig plan.  Trenger du hjelp? Hvis smerten stopper deg fra tur, trening eller søvn — ta en vurdering hos Sundvollen Kiropraktorklinikk . Alex Horne tilbyr funksjonell undersøkelse, et målrettet treningsprogram og behandling som gjør øvelsene enklere å gjennomføre. Bestill time eller send en melding — så finner vi en time som passer for deg.

Oppdaget du plutselig en kul i knehasen? Mange blir bekymret når de ser eller kjenner en slik hevelse, men i de fleste tilfeller er det ufarlig. Ofte dreier det seg om en Baker’s cyste – en væskefylt hevelse som dannes bak kneet. Det oppleves ofte som et slags “trykk” i knehasen som begrenser hvor mye du kan bøye kneet. Kanskje du legger merke til at det blir verre etter tur og aktivitet? Disse cystene er som regel ikke farlige i seg selv, men de er ofte en indikator for at noe annet er på ferde i kneleddet; som artrose, brusk- eller en meniskskade. Cysten er derfor ofte det man kjenner først, selv om den er sekundært til noe annet. Hva er Baker's cyste? Baker's cyste (også kalt popliteal cyste) er en væskefylt pose som presses ut fra kneleddet og legger seg bak knehasen. Dette oppstår når trykket i kneleddet øker – for eksempel fra skade eller irritasjon. Tilsvarende skade kan være: artrose, meniskskade eller betennelsestilstander. Hos omtrent halvparten av voksne finnes det en slags “enveisventil”-mekanisme bak kneet. Denne gjør at leddvæsken kan strømme bakover, men ikke frem igjen, og dermed samles væsken i en cyste eller “kul” ( 1 ). Siden det blir mindre plass bak kneet er det derfor vanskeligere å bøye kneet fullt ut. Vanligst finner vi cysten lokalisert på innsiden bak leggen mellom leggmusklene (Gastrocnemius) og hamstringsmusklene (Semimembranosus). 💡 Visste du at? En Baker’s cyste kan faktisk redusere trykket i kneleddet ved å “tappe” ut væske, og kan derfor ha en viss beskyttende effekt ( 2 ). Hvorfor oppstår cysten? En Baker’s cyste er som regel et tegn på en underliggende knelidelse som skjer inne i selve kne-leddet. De vanligste årsakene er: Artrose Meniskskader Betennelsestilstander (artritt) Korsbåndskader eller annen kneskade med hevelse ( 3 ) Som regel får du ikke Baker’s cyste fra skader utenfor kneleddet, slik som Løperkne eller Jumper’s kne for eksempel er. Likevel utvikler disse tilstandene seg ofte i sammenheng med andre indre kneskader som artrose osv. Tall fra forskning viser at: 40 % av smertefulle knær kan ha en Baker’s cyste på MR 95 % av knær med leddskader viser en cyste ( 3 ) 82 % av pasienter med meniskskader på innsiden (mediale) har cyste, mot 38 % ved skader på utsiden (laterale) ( 4 ) Vondt i kneet? 8 vanlige årsaker til smerter i fremre kne Symptomer – når merker du den? Mange Baker’s cyster er små og gir ingen plager. Ofte oppdages de tilfeldig på MR eller ultralyd. Men cysten kan vokse, og da gir den oftere symptomer: En kul eller hevelse bak kneet (3 av 4 kan kjenne den selv) Verk eller en trykkfølelse bak kneet (1 av 3 opplever smerter) Stivhet, spesielt vansker med å strekke ut kneet helt Begrenset bevegelighet når cysten er stor 🙋‍♀️ Del dine erfaringer – hjelp andre i samme situasjon 🖊️ Du kan hjelpe andre med kneplager bare ved å dele din historie! Fortell gjerne om dine egne erfaringer med kneplager i kommentarfeltet nedenfor. Et problem delt er et problem halvert – og din erfaring kan være til stor nytte for andre som står i samme situasjon. Kan en Baker’s cyste sprekke? Ja – rundt 5-10% av Baker’s cyster sprekker. Dette skjer når cysten fylles opp med væske altfor raskt ( 5 ). Det økte presset fører til at membranen i cysten revnes. Hvis cysten brister, oppstår plutselig intense smerter bak kneet og i leggen. Leggen kan hovne opp og kjennes stram. Noen opplever også følelsen av at leggen er “våt” innvendig. Disse symptomene kan minne om blodpropp (dyp venetrombose), og det er derfor viktig å kontakte helsepersonell raskt for å utelukke alvorlige tilstander ( 6 ). Barn og Baker’s cyste Barn kan også få væskeansamling bak kneet, men dette er sjelden og skiller seg fra voksne. Hos barn er cysten oftest ufarlig, uten kobling til skade eller artrose. Vanligst rammer det gutter mellom 4–8 år ( 7 , 8 ). Er Baker’s cyste farlig? Som oftest er tilstanden ufarlig, men det er viktig å få en korrekt diagnose. Enkelte andre tilstander kan ligne på Baker’s cyste, blant annet: Poplitealt aneurisme Lipom Muskelruptur Meniskcyste Tromboflebitt Sarkom En Baker’s cyste kan i sjeldne tilfeller føre til trykk på blodårer eller nerver bak kneet, med risiko for trombose eller nerveskade ( 9 , 10 ). For å bekrefte diagnosen brukes ofte MR, men ultralyd kan også være svært treffsikkert ( 11 ). En enkel test kalles Foucher’s sign: Ved strakte ben kjennes cysten hard (væsken fanges inne). Ved bøyd kne blir cysten myk (væsken kan flyte fritt) ( 1 ). Behandling Hvis du ikke har symptomer, behøver cysten som regel ingen behandling. Det viktigste er å få en vurdering,- og få behandlet det underliggende problemet i kneet. En kiropraktor kan hjelpe deg med behandling, tilpasninger og øvelser for en rekke forskjellige kneskader som inkluderer artrose. Les hvordan å trene kne med artrose For plagsomme Baker’s cyster anbefales: Konservativ behandling i 6–12 uker (is, kompresjon, avlastning, betennelsesdempende medisiner) Steroidinjeksjon kan gi midlertidig lindring ( 12 ) Drenering/aspirasjon kan fjerne væsken raskt, men effekten er ofte kortvarig – cysten fylles vanligvis opp igjen Kirurgi er aktuelt kun ved komplikasjoner som blodpropp, trykk på nerver, eller kraftig smerte Kan du forebygge Baker's cyste? Det finnes ingen sikker måte å hindre en Baker’s cyste på. Men du kan redusere risikoen ved å holde en sunn vekt, være regelmessig aktiv og ta vare på knærne og unngå overdreven belastning. Hvis du allerede har fått påvist en Baker’s cyste, bør du diskutere en plan med fysioterapeut, manuellterapeut eller kiropraktor for å behandle den underliggende årsaken i kneet. Ta kontakt med Kiropraktor Alex Horn e om du har spørsmål, eller ønsker å undersøke kneet.

Du elsker å løpe. Det gir deg frihet, energi og følelsen av å være sterk. Men så begynner kneet å verke – kanskje litt under løpeturen, kanskje etterpå? Og plutselig begynner tvilen å snike seg inn: ”Er dette et tegn på at jeg sliter ut knærne mine?” ”Burde jeg roe ned før det blir verre?” “Mister jeg disse fine løpeturene ute i skogen?” Har du hørt “Du må slutte å løpe, ellers får du artrose!” – enten fra en bekymret venn, legen din eller noen i familien? Det høres fornuftig ut. Løping er jo belastende, spesielt når man blir litt eldre, ikke sant? Men: forskningen sier noe annet! I denne artikkelen får du et oppdatert og nyansert svar på om løping faktisk er farlig for knærne – og hva du selv kan gjøre for å beskytte deg mot kneartrose. En liten spoiler: Du trenger sannsynligvis ikke slutte å løpe. D et kan faktisk gjøre deg sterkere, til og med! Øker løping risikoen for kneartrose? La oss starte med fakta: Det finnes ingen god dokumentasjon som viser at løping øker risikoen for kneartrose hos deg som løper på mosjons- eller amateurnivå. Faktisk viser flere studier at moderat løping kan ha en beskyttende effekt på leddene dine. Det skyldes at løping styrker musklene, forbedrer leddbrusken, og holder vekten stabil – alle faktorer som er gunstige for knehelsen din ( 1 ). Del dine erfaringer – hjelp andre i samme situasjon 🖊️👇 Du kan hjelpe andre med kneartrose bare ved å dele din historie! Fortell gjerne om dine egne erfaringer med løping og kneartrose i kommentarfeltet nedenfor. Et problem delt er et problem halvert – og din erfaring kan være til stor nytte for andre som står i samme situasjon. Kan jeg løpe selv om jeg har kneartrose? Hvis du allerede har kneartrose, betyr ikke det at du må legge løpeskoene på hylla. Tvert imot. Mange opplever faktisk bedre funksjon og mindre smerter når de holder seg i bevegelse ( 1 , 2 ). Det handler om å finne riktig mengde og intensitet. Start med korte økter, gjerne på mykere underlag som grus eller sti. Lytt til kroppen: Kjenner du samme smerte som i hverdagen? Eller er det en ny smerte som varer i flere dager etter løpeturen? Det som skaper problemer er når belastningen overskrider leddets kapasitet til å reparere og tilpasse seg. Løper du for langt, for ofte, eller øker intensiteten for brått, kan du trigge irritasjon eller forverre en eksisterende artrose. Kneet ditt trenger tid og variasjon for å tilpasse seg. Det er viktig å huske at risikoen for å utvikle artrose er svært individuell. Genetikk, tidligere skader, vekt, anatomi, kosthold og andre faktorer spiller en stor rolle. Selv om løping som regel er trygt og sunt, ser man at personer som trener på elitenivå – ofte over 92 kilometer i uken – kan ha en litt høyere risiko for å utvikle artrose. Det handler ikke om at løping i seg selv er farlig, men om totalbelastningen over tid ( 3 ). Når bør du ta en pause fra løping? Ta smertesignaler på alvor, men ikke la dem stoppe deg unødvendig. Hvis du holder smertene under kontroll og gir kneet nok hvile mellom øktene, er det fult mulig å trene jevnt og trutt – og faktisk styrke leddet over tid. Hva sier en kiropraktor om løping og artrose? Som kiropraktor ser jeg ofte pasienter med kneartrose som har fått beskjed om å unngå løping. Ofte er dette feil råd. I stedet handler det om å tilpasse treningen. Ved å jobbe med styrke, bevegelighet og løpeteknikk, kan vi redusere belastningen på kneleddet og fordele stresset på leddet jevnere. Hvordan bør du trene – og hva slags utstyr trenger du? Det viktigste rådet er dette: Gjør treningsmengden gradvis. Ikke øke lengden eller intensiteten for raskt. Bruk enkle prinsipper som 10%-regelen (ikke øke treningsmengden mer enn 10% per uke) og husk at en liten økt ofte er bedre enn en stor – spesielt i starten. Sørg også for å ha riktig utstyr. Gode sko med støtte og demping kan hjelpe, spesielt hvis du løper på hardt underlag. Variasjon er også viktig. Løping, sykling, styrketrening og turer i ulendt terreng gir forskjellig stimuli, og fordeler belastningen mer balansert. Kan du styrke et kne med artrose med riktig trening? Husk: Artrose handler ikke bare om "slitasje". Det handler om hvordan leddet tilpasser seg belastning over tid. Med riktige tiltak, kan du faktisk gjøre kneet ditt sunnere enn det var før. Leddet består av levende vev og responderer på riktig mengde bevegelse. Bør du søke hjelp før du starter? Hvis man ikke har vært særlig til løper før, bør man alltid begynne med løping gradvis. Har du artrose kan du likevel begynne, så lenge man følger visse forhåndsregler. På den måten tillater du kroppen å tilpasse seg kreftene løping innebærer. Hvis du i tillegg har artrose i kneet som plager deg under gange, trening eller ve lett jogging, er det absolutt verdt å få en sjekk før du starter med løpetrening. En kiropraktor kan kartlegge hva kneet ditt tåler, hjelpe deg med god teknikk, og lage et skreddersydd treningsprogram som passer dine behov. Oppsummering: Er løping farlig for knærne? Løping er ikke fienden. Stillheten, følelsen av frihet og den gode energien du får etter en økt – det er verdt å kjempe for! Og med riktig tilpasning kan de fleste fortsette å løpe, selv med kneartrose. Vil du ha hjelp til å løpe smartere med artrose? Ta kontakt med Kiropraktor Alex Horne på Sundvollen Kiropraktorklinikk.

Har du stive, vonde hofter som rammer hverdagen din? Kanskje er du litt frustrert fordi du tidligere kunne gå turer i skogen, jogge litt, eller tumle rundt med barnebarna, uten å merke at hoftesmertene stadig setter en stopper for aktiviteten? Lurer du på om den eneste veien tilbake til et smertefritt liv er å sette inn en hofteprotese? Det kan hende at en venn eller et familiemedlem har hatt gode resultater med operasjonen, og anbefaler det til deg? Før du bestemmer deg, er det verdt å utforske alle muligheter: Hva er alternativene mine? Kan en kiropraktor hjelpe meg å utsette; eller til og med unngå en operasjon? I denne artikkelen får du 5 praktiske råd. Både fra ledende hoftekirurg Lauritz F. Dahl (ved Martina Hansens Hospital), og din lokale kiropraktor med spesiell interesse for hofter. Med dette kan du forhåpentligvis ta den beste avgjørelsen for livskvaliteten din, og forebygge hofteartrose. Husk at du ikke er alene! Visste du at det settes inn over 10 000 hofteproteser i Norge hvert år? ( 1 ). Dette viser hvor mange som får livskvaliteten tilbake etter operasjonen, men det betyr også at mange – akkurat som deg – stiller spørsmål ved om det finnes andre veier før kirurgi. 1. Har du konstante hoftesmerter? Midlertidige hoftesmerter kan skyldes overbelastning, betennelse eller andre skader , men når smertene er vedvarende – natt og dag, ved hvile og bevegelse – kan det være et tegn på at leddet er modent for protese. “Hoftesmerter som er konstante, og som fortsetter om natten eller ved hvile, er ofte indikasjon for protese,” sier Dr. Dahl. Kiropraktorens bidrag: Ved første tegn på vedvarende smerter kan en kiropraktor vurdere deg for behandling og forebyggende øvelser. De vurderer dine bevegelsesmønstre, leddmobilitet og muskelbalanse. Samt tilbyr en kiropraktor manuell terapi som lindrer trykk i hoften, og motvirker videre kompenserende plager. Slik tiltak kan gjøre det lettere å fullføre øvelsene,- og aktivitetene dine. 2. Har du prøvd alt annet for hoften? Har du gitt ditt beste forsøk? Har du gått gjennom fysioterapi, medikament- eller injeksjonsbehandling uten varig bedring? Konservativ behandling og opptrening er et anbefalt valg for deg med hofteartrose, og har vist gode resultater hos mange. “Ikke alle pasienter trenger operasjon,” påpeker Dr. Dahl. Vår beste tips om trening for hoften: Ikke frykt for å bruke hoften! Med riktig veiledning er styrketrening – selv med “slitte” hofter – både trygt og effektivt. Ha is i magen: Et godt rehabiliteringsopplegg tar ofte 3–6 måneder før du merker virkelig bedring. Gi programmet en ærlig sjanse før du vurderer protese. Oppsøk en kiropraktor som skreddersyr behandling, og trening for deg, både på hoftene og i korsryggen, slik at du bygger styrke både trygt og målrettet. Kiropraktorens bidrag: Før du tar spranget, kan skreddersydd styrketrening hjemme, myofasciell behandling og ganganalyse hos kiropraktoren gi overraskende gode resultater. Du kan få betydelig mindre hoftesmerter og utsette operasjon. Kom i gang med trening i dag med vår gratis guide! 3. Livskvalitet i grøfta? Kan jeg gå turer eller løpe etter protese? Når smertene hindrer deg i å delta på familieaktiviteter; turer eller trening, påvirker dette både humør og helse negativt. Det kan gå utover din mental helse, og til og med forholdet til andre. I tillegg er det heller ikke bra for helsen når man ikke får beveget kroppen. Vekten kan øke, og man går glipp av de positive effektene en aktiv livsstil gir! Mange lurer på “Hvordan leve og trene med protese?" og "Kan jeg gå på topptur eller løpe etter en proteseoperasjon?" Svaret er; Ja! Det kan du! “Du kan gjøre mange aktiviteter etter en hofteprotese, og ja, det kan inkludere løping, trening og til og med langrenn." Bare så lenge du ikke har urealistiske forventninger eller forventer at du klarer mer enn det du klarte før du hadde hoftesmerter!” Forklarer Dr Dahl. Kiropraktorens bidrag: Oppbygging av styrke er veldig viktig både før og etter proteseoperasjonen. Slik kommer du deg raskere etter operasjonen fysisk; og med det tilbake til livsstilen, og aktivitetene du ønsker. Hvorfor er det lurt å trene før operasjon? 4. Opplever du stivhet, svakhet og smerter i flere ledd enn hoften? Merker du svakhet i hoften, vansker med å ta på sko eller sette deg i bilen? Dette kan være tegn til avansert hofteartrose. Jo mer artrosen utvikler seg, jo mer sannsynlig er det at man burde opereres. Avansert artrose i hofte er mer sannsynlig hvis det er vanskelig for deg å: Ta på sko og sokker Gå på tur Komme deg opp eller ned trapper Flytte deg inn eller ut av bilen Sitte eller sove Du er over 50 år gammel. Plager i flere ledd enn hoften Smerter i knær, rygg eller andre ledd (polyartrose) øker belastningen på hoften og reduserer treningstoleransen. Dette kan komme av at kroppen din belastes ujevnt; ofte skyldes dette hvordan du beveger deg – for eksempel når du går. Da blir det lettere å overbelaste hoften, og vanskeligere å trene uten å provosere den. Polyartrose betyr også at du har større sannsynlighet for å utvikle artrose flere steder enn andre. Det kan handle om genetiske faktorer, kjønn, kroppsbygning – eller noe så enkelt som kosthold . Visste du at kosthold kan hjelpe artrosesmerter? Her er 6 enkle tips . 5. Er du klar for hofteprotese? "En operasjon er kun aktuelt for deg som selv er åpen for det," sier Dr. Dahl. "Det er ditt valg – ikke bare avhengig av hva scannen eller kirurgen sier". Du får utredning og beskjed om du er en aktuell kandidat for protese hos en hoftekirurg. For å få en slik konsultasjon gjennom det offentlige, kreves en henvisning. Dette er noe din kiropraktor kan lage/ rekvirere for deg. Eller om du er smart å prøve noen andre fornuftige opsjoner, som smertelindring eller fysikalsk behandling for eksempel. Kiropraktorens bidrag: Er du usikker på veien videre? Skal du opereres? Har du virkelig prøvd alt? Alex gjøre en grundig historikk og undersøkelse av det smerterelaterte området, i tillegg til bevegelsesmønstre i kroppen helhetlig. Slik kan vi finne ut av hva som er den mest fornuftige veien videre for deg. Spør Alex om hoften din i dag - Ta kontakt. Bonus: Gunstige råd å vite om hofteprotese Er hofteprotese en stor operasjon? Ja, det er en omfattende prosedyre, men med moderne metoder er risikoen lav og resultatene svært gode. Over 10,000 blir gjort i Norge hvert år, og over 90 % av pasientene opplever fullstendig eller betydelig bedring av leddsmertene etter operasjonen ( 2 ). Hvor lenge bruker man krykker etter en hofteproteseoperasjon? De første 6 - 8 ukene kan det være nyttig å bruke noen hjelpemidler for ikke å tøye på den opererte hoften (x repeat). Du må ofte sykemeldes i denne perioden. Hvor lenge varer en protese? I Norge varer 90% over 10 år, og 75 % over 20 år ( 3 ). Etter operasjon må du regne med fysisk opptrening og rehabilitering i 6-12 måneder. Dette er for å få best mulige resultater. Du skal også helst trene før prosedyren; så mye du klarer! Du blir sykemeldt, og kan ikke kjøre bil en liten stund etterpå. Du må kanskje gjøre tilpasninger i hjemmet ditt for å gjøre hverdagslige gjøremål enklere i en periode. Konklusjon Hofteprotese-prosedyren kan være et veldig bra alternativ for deg. En operasjon kan være nøkkelen til mindre smerter, og større bevegelsesfrihet. Men, kanskje er ikke tiden kommet helt enda? Det er også viktig å utforske alle muligheter først. Kiropraktorbehandling er et mulig alternativ som kan både lindre hoftesmerter,- og hjelpe mobilitet og styrke i hofte- og kropp. Alex sitt mål er å gi deg informasjonen du trenger for å ta det riktige valget – enten det er å vente, trene videre eller gå for kirurgi. 📞 Ta kontakt i dag for en grundig vurdering hos din lokale kiropraktor – vi hjelper deg med å få tilbake livskvaliteten!

Har du kjent det? Sommersola skinner, joggeskoene er på – og Oslo-borgerne strømmer ut i løypene. Fra Bygdøy til Sognsvann, og langs Akerselva. Men så... Den samme knesmerten igjen; den som setter en stopper for flyten, turen og gleden! Enten du er en ivrig løper, går tur i marka, eller bare liker å holde deg aktiv, kan “løperkne” snike seg inn og gjøre hver bevegelse til et ork. Ikke bare det; men det begynner å verke når du sitter, og opp trapper knaser det. Det positive? Du er ikke alene. Og det finnes håp – uten at du trenger å slutte å være aktiv. Knesmerter er en av de vanligste grunnene til at folk oppsøker hjelp fra en kiropraktor – og en av de største årsakene til dette er en tilstand kalt løperkne , eller på fagspråket: Patellofemoralt smertesyndrom. Det er mye en kiropraktor kan gjøre for å hjelpe deg, både for å raskt redusere smerte før ditt neste løp, og i det lange løp! Hva er løperkne? Løperkne (patellofemoralt smertesyndrom) er en overbelastningsplage i det fremre kneet, og involverer strukturer som fettputen, senemembranen (synovium), og området bak kneskålen (patella). Disse strukturene er svært følsomme for irritasjon over tid, spesielt ved gjentatt belastning , som for eksempel ved løping, sykling eller trapper ( 1 ). Og selv om navnet "løperkne" antyder at det bare gjelder løpere, rammer det også mange som går turer i skog, sykler, trener styrke, jobber fysisk, eller bare har vært litt for lite aktive over tid. Hos noen kan det til og med utvikle seg en betennelsestilstand, og smertene kan bli vedvarende hvis det ikke behandles. Du med løperkne kan lett bli redd for at knasingen skyldes feil i brusken eller leddet.. Men det er som regel ingen alvorlig skade ( 2 ). Smertene er reelle, men kan i de aller fleste tilfeller behandles med riktige tiltak. Vanlige symptomer på løperkne Kanskje du har kjent det selv: en verking foran i kneet, rundt eller bak kneskålen – spesielt når du går i trapper, setter deg ned, løper, eller etter en lang dag på beina? Det kan til og med gjøre vondt å sitte stille i bilen eller på kino ( 3 ). Mange beskriver det som knasing eller en slags "gnissing" i kneet. Smerter foran eller rundt kneskålen Verking etter løping, hopping eller knebøy Økt smerte ved trappegange (spesielt ned) Knasing eller “klikkelyder” i kneet Smerter etter å ha sittet lenge Kjenner du noen som har knesmerter? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Hva forårsaker løperkne? Løperkne er en repetisjonsskade. Lite belastning over lang tid. Derfor er overbelastning oftest hovedårsaken, men selve grunnen til overbelastningen varierer. Kneet er et enkelt hengselledd, men det fungerer i et komplekst system. Svakheter eller stramheter i fot, legg, hofte eller korsrygg kan føre til at kneet får en unødvendig høy belastning. Vanlige bakenforliggende årsaker inkluderer: Svak hoftemuskulatur (f.eks. setemuskelen Gluteus medius). Nedsatt styrke i leggen, spesielt Soleus-muskelen Nedsatt bevegelighet i ankel eller hofte Dårlig teknikk ved løping, knebøy eller hopping Dårlig fotstilling (for eksempel plattfot) Tidligere skader i bein, kne eller hofte Som kiropraktor ser jeg ofte at pasienter med løperkne har en kombinasjon av disse faktorene – og det er grunnen til at individuell vurdering er så viktig. Du må vite hvorfor akkurat du får vondt i kneet, før du vet hva du skal gjøre med det. 3 løpetips fra en kiropraktor I klinikken ser jeg tre veldig gjentagende årsaker til at løpere får vondt i knærne. Nedenfor har jeg belyst de vanligste årsakene/ feilene en mosjonist eller nybegynner ofte har gjort: 1. Du løper for mye, for tidlig Løping er en mengdesport, og du merker kanskje ikke effekten på knær eller bein med én gang. Men over tid – uke etter uke – kan det bygge seg opp til overbelastning og smerter. ( 4 ) 👉 Et godt råd: Øk treningsmengden maks 10 % per uke, og ta en roligere uke omtrent hver fjerde uke. Det gir kroppen tid til å hente seg inn, og reduserer risikoen for skade betydelig. 2. Du dropper styrketrening Mange løpere elsker å være ute – og hater tanken på treningsstudio. Å få en løper til å trene styrke inne, er som å få en barista til å velge pulverkaffe. Men sannheten er: Styrketrening er en av de viktigste investeringene du kan gjøre for å beskytte knærne dine. Det styrker hofter, legger og setet – og reduserer belastningen på kneleddet. 💪 Tipset: Inkluder 1–2 styrkeøkter i uka, gjerne med fokus på ettbeinsøvelser og kjernestabilitet. 3. Du løper for sjeldent Litt overraskende for mange: Du får faktisk færre belastningsskader av å løpe oftere – så lenge intensiteten og lengden er tilpasset nivået ditt. De som løper sjeldent, har ofte en tendens til å løpe for langt eller hardt når de først er i gang. Det gir dårlig restitusjon, og høyere risiko for overbelastning ( 5 ). ✅ Ideelt: Løp 3–5 ganger i uken, variert mellom korte rolige turer og én lengre økt. Det gir bedre progresjon og færre skader. Hvordan behandles løperkne? Hos Sundvollen Kiropraktorklinikk tilbyr vi effektiv behandling mot løperkne , tilpasset ditt aktivitetsnivå. Kiropraktor Alex jobber spesifikt med å redusere friksjonen som oppstår rundt kneskålen ved løperkne. Dette kan ofte ha overraskende rask,- og smertelindrende effekt. Alex gjør også en funksjonell eksaminasjon på din styrke, mobilitet og teknikk. Dette gir deg nærmere svar på hvorfor kneet ditt eventuelt er blitt overbelastet slik det er blitt. Dette hjelper deg til å sparke vekk knesmertene i det lange løp, og en liten ekstra bonus; ofte hjelper det deg til å løpe raskere! Behandlingsmetoder for løperkne kan inkludere: Leddmobilisering og justering av knær, hofter og/eller rygg Behandling av bløtvev og muskelspenninger Tørrnåler (nålebehandling) for muskelavslapning Trykkbølgebehandling for kronisk irritert vev Taping for å avlaste kneskålen under aktivitet Rehabiliteringsøvelser og treningsprogram Har du hatt vondt lenge? Da har du kanskje utviklet kompensasjoner – som halting, endret ganglag eller overbruk av motsatt bein. Dette må også rettes opp i for å hindre at problemet returnerer. Hva kan du gjøre selv for løperkne? Det viktigste du gjør selv, er å bygge opp styrke og stabilitet rundt kneet ( 6 ) . Men det anbefales at du får hjelp av en profesjonell. Slik passer du på at teknikken er riktig, og at du ikke belaster kneet mer og mer! Her er noen grunnleggende tiltak: ✅ Ettbeinsøvelser – f.eks. ettbeins knebøy og step-ups ✅ Hofte- og setetrening – gluteus medius og maximus er ofte svake ✅ Ankelmobilitet – stiv ankel = dårlig knefunksjon ✅ Styrketrening for legg og fot ✅ Koordinasjonstrening og balanseøvelser ✅ Variert trening – kombiner løping med sykling eller svømming I noen tilfeller kan vi anbefale såler eller skotips dersom fotstillingen bidrar til kneproblemet. Har du prøvd noen av disse tiltakene? Skriv gjerne en kommentar under eller “Ja!”. Når bør du ta kontakt? Jo tidligere du søker hjelp, desto lettere er det å komme tilbake til smertefri aktivitet tidlig. Mange venter for lenge – og risikerer at smerter og kompensasjoner utvikler seg til nye plager i hofte eller rygg. Hos Sundvollen Kiropraktorklinikk tilbyr vi grundige vurderinger og en konkret plan som er tilpasset deg og dine mål – enten du er mosjonist, løper ukentlig, eller bare vil gå tur uten smerter. 📩 Er du usikker på om dette gjelder deg? Send meg en melding, så tar vi en prat. 📆 Vi har ledige timer denne uken for både nye og gamle pasienter. Du trenger ingen henvisning ☎️31 41 50 05. Alex – Kiropraktor ved Sundvollen Kiropraktorklinikk Spesialisert i idrettsskader, knesmerter og bevegelsesanalyse 📍 Lett tilgjengelig fra Hole, Bærum og Ringerike. 📞 Kontakt oss i dag for en vurdering

Barnets lidenskap for sport og aktivitet skal ikke stoppes av knesmerter! Schlatters sykdom og Sinding-Larsen-syndrom er vanlige kneplager som er forårsaket av naturlig beinvekst. Men barna må ikke avvente idrett før kneet har vokste seg ferdig. Tvert imot! Det er rett og slett viktig at barnet holder seg så aktivt som mulig, innenfor visse grenser. At barna kommer tilbake til fotball-, håndball- eller volleyballbanen er viktig både for fysisk og sosial utvikling, og for å trives! Har du aktive barn i 8-15 årsgruppen( 1 ) som klager over smerter i knærne ved trening? Kanskje en kul har begynt å danne seg under kneskålen? Dette kan være et tegn på “ Osgood Schlatters sykdom” eller “Sinding-Larsen-Johansson-syndrom ”. Disse skadene er sjelden farlige, men burde undersøkes hos helseprofesjonelle. Visste du?: Schlatters og Sinding-Larsen kan ofte behandles av kiropraktor med veldig god effekt? Det er masse du kan gjøre hjemme for Schlatters og Sinding-Larsen: øvelser, tiltak og tilpasninger. Barnet er mest utsatt for knesmerter ved retur til trening etter en pause? Barnet ditt må kun følge tre enkle regler for å fortsette å spille? I denne guiden vil du lære om en 14 år gammel fotballspiller - Henning. Hvordan Henning fant ut hva Schlatters og SLJS er, og hvordan han og foreldrene kunne tilpasse treningen slik at det ikke irriterte kneet. I tillegg vil du lese om hvordan kiropraktorbehandling hjalp han tilbake til å spille fotball igjen; etter kun få måneder deltok Henning på høyt nivå i Europa! Schlatters og Sinding-Larsen-Syndrom, hva er det? Schlatters og Sinding-Larsen oppstår når sterke sener drar på mykt beinvev. Skjelettet hos barna er annerledes enn for oss voksne. Mens de vokser, er endene av beina mykere og blir ikke helt harde før de er ferdigvokst. Knærne hos alle barn gjennomgår denne naturlige voksefasen; i aldersgruppen 12-15år (gutter) og 8-12år (jenter) ( 1 ). Denne fasen tar bare 6-18 måneder, men uten riktige tiltak kan smertene påvirke barnet i årevis. Ekspertenes tips for å forstå Schlatters og Sinding Larsen: Tenk på dette – de fleste tilfeller av Schlatters og SLJS dukker opp i september. Hvorfor skjer det? Er det en magisk kraft som plutselig svekker beinet til alle barn i Norge? Selvfølgelig ikke. Det handler om skolestart og idrettssesongen. Over sommeren har barna slappet av, svømt, gått i flip-flops og spist is. Plutselig, når skolen starter, kaster de seg inn i daglig trening og kamper som om de aldri hadde hatt en pause. Problemet? De går fra null til hundre altfor raskt! ( 2 ) Barn skal være aktive – det er ingen tvil om det. Men ingen voksne ville hoppet rett inn i hardtrening etter en lat periode uten å forvente noen skader. Hvorfor skulle det være annerledes for barna? TIPS: Hvis barnet ditt har hatt hælproblemer, er det ekstra lurt å vurdere forebyggende virksomheter mot kne- og bekkenskader. Beina hos barn vokser faktisk i ulike etapper. Vekst starter på føttene, og ender opp på hoftene. Kanskje du har lagt merke til unge barn med nokså store føtter? Barn med Schlatters eller Sinding-Larsen har ofte opplevd tilsvarende plager i ankelen (Sever’s), og kan få det i hoften (bekken apofyseskader) etter kneskader. Tilstand Aldersgruppe Sever's 7-9 ( 3 ) Sinding-Larsen-Johansson 11-13 ( 4 ) Osgood Schlatters 12-15 ( 5 ) Bekken apofyseskader (AIIS) 13-17 ( 6 ) *Forskning varierer veldig. Kan være yngre eller eldre. **Vekstsenteret er individuelt og forskjellig for gutter og jenter. Som regel vokser jenter ferdig før gutter. Henning kom til meg med Sinding-Larsen, etter at han hadde hatt Sever’s tidligere. Etter noen måneder kom han inn med hoftesmerter (Bekken apofyseskade), og etter hvert fikk han også Schlatters. Kjenner du noen med hæl-, eller knesmerter? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Hvor er Schlatters og Sinding-Larsen lokalisert? Schlatters - skinnebeinet, 5cm under kneskålen. Sinding-Larsen - Undersiden av kneskålen. Schlatters sykdom oppstår når senen fra lårmuskelen trekker på festet i skinnebeinet under kneskålen. Sinding-Larsen oppstår på undersiden av kneskålen, men årsaken er lik. Begge tilstandene kan gi smerter, betennelse og en synlig kul under kneet, som aldri forsvinner. Aktive barn er mest rammet på grunn av høyere belastning og krefter gjennom kne-senen. Spesielt gjeller dette barn som driver med eksplosive sporter som fotball, håndball, turn eller friidrett . Symptomer på Schlatters sykdom og Sinding-Larsen: Smerte under eller rundt kneskålen, spesielt ved fysisk aktivitet Hevelse eller kul under kneet Smerte som forverres under,- og etter trening Stivhet i kneet, spesielt om morgenen eller etter hvile Ofte forverret ved: Hyppig og intens idrett Mye hopping, sprint og raske retningsendringer Overgang fra hvile til hard trening (f.eks. etter ferier) Lange perioder med bøyd kne (kino, bilturer) Stramme lår- og leggmuskler Så hvordan kan en kiropraktor hjelpe med Schlatters eller Sinding-Larsen? En kiropraktor kan selvfølgelig ikke gjøre noen trylletriks for å få barna til å fullføre vekstperioden raskere. Men en kiropraktor kan hjelpe mange ting som påvirker hvor hardt Schlatters og Sinding-Larsen slår til. Behandling hos kiropraktor håndterer den mindre kjente årsaken til smerter hos de med Schlatters og SLJS; nemlig kompresjon av bløtvevet under lårmuskelsenen. Stramme lårmuskler øker presset og friksjonen på vevet under-, og rundt kneskålen; som slimposer, leddbånd og fettputer. Derfor kan det gjøre vondt å ha kneet bøyd over tid, for eksempel når man sitter i bilen eller på huk. Barn med denne type smerter bør unngå tøying og strekking av musklene. En kiropraktor kan behandle kneet for å redusere spenningen rundt kneskålen. Kiropraktor Alex Horne bruker bløtvevsteknikker, bindevevsapparat, ledd, mobilisering, nåler og teip. Dette gjør ofte Schlatters og Sinding-Larsen symptomene mer tålelige. Les mer om kiropraktorbehandling under. Ikke alle barn får symptomer fra Schlatters og Sinding-Larsen, på samme måte som ikke alle voksne får knesmerter mens de løper. Styrke, fleksibilitet og belastning på knær er forskjellig hos alle! Kjenner du et barn med knesmerter som trenger vurdering? Ta kontakt med Alex. Er Schlatters og/eller Sinding-Larsen farlig? Nei, disse tilstandene er sjeldent farlig, spesielt hvis barnet gjør tiltak for å håndtere smertene. Men utredning hos helsepersonell, som kiropraktor, er viktig for å bekrefte diagnosen. Bilder er sjeldent nødvendige for Schlatters og Sinding-Larsen. To tilstander som kan bli forvekslet er voksesmerter og Osteochondritis Dissecans (sjeldent). Hvordan skille Schlatters fra voksesmerter? Voksesmerter oppstår ofte om natten og påvirker flere områder som lår eller legg. Schlatters sykdom og Sinding-Larsen gir lokale smerter i kneet. Trening med Schlatters og Sinding-Larsen Barn kan trene med Schlatters og Sindling-Larsen, men med tilpasninger. Fullstendig hvile er sjeldent nødvendig . Det finnes 3 enkle retningslinjer barna må huske på : Barnet kan fortsette så lenge smertene er milde (1-2/10 på smerteskalaen) Smertene ikke fortsetter i mer enn to timer etter trening Barnet har ikke smerter når de våkner neste dag. TIPS om å snakke med barnet ditt om trening: Spør barnet hva som gjør mest vondt, og finn en måte å tilpasse aktiviteten. Kanskje de kan trene kun halve økten, unngå spurt og hopping, eller ta litt flere pauser? Det hjelper også å ha en dialog med treneren – en rask prat om kneproblemet og hva barnet tåler kan gjøre en stor forskjell. Tenk også over hva som har endret seg nylig. Har treningsmengden økt? Bruker de nye sko? Har daglige rutiner forandret seg? Slike faktorer kan bidra til økt belastning på kneet, og å identifisere dem gjør det enklere å justere aktivitetene på en smart måte. For barnet er forståelse nøkkelen. De kjenner smerten best, og må få være med på å styre aktivitetsnivået. En kiropraktor kan forklare at smertene ikke er farlige og gi strategier for å balansere belastningen. Samt foreslå spesifikke tilpasninger for sporten eller aktiviteten barnet deltar i. Husk også at stress, søvn, angst og ernæring spiller en rolle i hvordan smerter oppleves. Å ha en oversikt over dette kan hjelpe barnet til å føle seg bedre, og komme raskere tilbake til aktivitet. Lett smerte (1-2/10): Barnet kan trene normalt Kiropraktorbehandling og tiltak for Schlatters sykdom og Sinding-Larsen. Tilpass aktivitetsnivået – Unngå overbelastning, men la barnet forbli aktivt. Kuldebehandling – Bruk ispose på kneet etter trening. Muskelbehandling – Massasje og tøying av lår- og leggmuskler kan hjelpe. Styrketrening – Øvelser for hofte, lår og kjernemuskulatur forebygger videre plager. Taping eller ortose – Kan avlaste senefestene. Hvordan kan en kiropraktor hjelpe? Målet er å bidra med en helhetlig tilnærming for å reduserer smerter og forbedre kneets funksjon. Behandlingen kan inkludere: Leddmobilisering for å redusere belastning på kneet, og forbedre bevegelsen. Bløtvevsbehandling som massasje eller triggerpunktbehandling for å løsne stramme muskler. Øvelser og treningsveiledning for å styrke muskulaturen rundt kneet og forbedre biomekanikken. Taping og støtte for å avlaste kneet under aktivitet. Tilpasset belastningsstyring slik at barnet kan forbli aktivt uten å forverre smertene. Når bør du oppsøke kiropraktor eller fysioterapeut med Schlatters? Hvis smertene varer over seks uker, forverres, eller hindrer barnet i daglige aktiviteter , bør dere få en vurdering. Prognose De fleste barn vokser av seg Schlatters sykdom og SLJS uten varige problemer. Noen kan ha en liten kul under kneet i voksen alder, men dette påvirker sjeldent funksjonen. Med riktig tilrettelegging kan barnet fortsette å være aktivt uten langvarige smerter. Etter noen få behandlinger kunne Henning trene 3-4 ganger/uke igjen med tiltakene han hadde lært. Han hadde litt korte leggmuskler og dårlig landingsbiomekanikk. Han gjorde mye styrke- og plyometriskeøvelser hjemme i tillegg til foam rolling. Etter 2 måneder er Schlatters nesten glemt. Han får noen tilbakkefall, men han har kompetansen for å styre bedre selv. Oppsummering 🦵Schlatters sykdom og SLJS skyldes overbelastning av vekstsoner i kneet. 🦵Tilstanden rammer ofte barn mellom 9-16 år, særlig idrettsutøvere. 🦵Tilpasning av aktivitet og riktig behandling reduserer smerter. 🦵Barn kan som regel fortsette med idrett, men med justeringer. 🦵Tidlige tiltak gir raskere bedring, og forhindrer langvarige plager. Har du spørsmål eller trenger veiledning? Ta kontakt med Kiropraktor Alex Horne i dag.

Knesmerter kan stoppe deg midt i løpesteget – bokstavelig talt. Enten du elsker å løpe i marka, jogge på tredemølle, eller bare ønsker å gå i trapper uten smerter, kan fremre knesmerte sette en effektiv stopper for hverdagsaktivitetene dine. Det er ikke bare frustrerende – det kan bli verre om du ignorerer det. Heldigvis finnes det løsninger. Her kan du finne ut om du har en av de 8 aller vanligste årsakene til vondt i kneet – spesielt foran – og hva som faktisk skjer i kneet ditt. Kiropraktor Alex Horne jobber med knepasienter daglig. Følg hans eksperttips om hvordan du kan komme deg tilbake til løping, trening eller bare et liv uten smerte. Og den gode nyheten? Det er fullt mulig – med riktig kunnskap og hjelp. Fettputesyndrom Patellofemoralt smertesyndrom "Løperkne" Patellar tendinopati "Hopperkne" Chondromalacia Patellae Osgood Schlatters og Sinding-Larsen Plica Syndrom Slimposebetennelse - Prepatellar og Pes Anserinus ITB Syndrom Kneets anatomi: Et delikat samspill Kneleddet er et komplekst system av ben, brusk, leddbånd, sener, slimposer og fettputer. Fremre knesmerter skyldes ofte overbelastning av strukturer som ligger rett foran eller under kneskålen. Det er derfor viktig å forstå hvor smerten kommer fra, så man kan behandle den effektivt. Kjenner du noen som har knesmerter? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 1. Fettputesyndrom: En skjult kilde til knesmerte Under kneskålen ligger en sensitiv fettpute. Ved belastning, langvarig ståing eller feilaktige bevegelsesmønstre kan denne bli irritert og gi stikkende smerter foran i kneet. Typisk er smertene skarpe og rett under patellaen. Plagene oppleves verre i flate sko, ved sakte gange og ståing ( 1 ). Betennelse i fettputen kan forårsake utvikling av senebetennelse ( 2 ) og kneartrose ( 3 ). I tillegg kan det gi deg en følelse av svakhet ( 4 ). 2. Patellofemoralt smertesyndrom: «Løperkne» Dette er en av de vanligste årsakene til fremre knesmerter. Her opplever du ofte verk fra friksjon, knasing og dype smerter ved aktiviteter som for eksempel løping og sykling. Aktiviteter som gjerne inkluderer høy repetisjon, men lav belastning. Du som har løperkne, sliter også ofte med: Trapper, Knebøy Sitting med bøyd kne over tid; i bilen eller kino for eksempel. Patellofemoral smertesyndrom må ikke forveksles med hopperkne “knesenebetennelse” eller chondromalacia patellae. Mekanismen og behandling videre er ulik, og det er derfor viktig å utelukke andre diagnoser ( 5 ). Løperne behandles effektivt hos kiropraktor. Her benytter Kiropraktor Alex Horne Bindevevsbehandling på kneet. 3. Patellar tendinopati: «Hopperkne» "Jumper's knee" er typisk for yngre voksne og idrettsutøvere ( 6 ). Smerten sitter nederst i kneskålen, og blir verre med hopping, sprint eller dype knebøy. Ofte er det selve aktiviteten som forverrer symptomene. Tips: Smerteintensiteten fra Jumper's knee er ofte koblet med intensiteten av aktiviteten din. Derfor blir symptomene dine verre ved økt belastning. Dypere knebøy eller høyere hopp gir gjerne sterkere symptomer. 4. Chondromalacia patella: Bruskskade bak kneskålen Her blir brusken bak patella myk, irritert og etter hvert nedbrutt. Påvirker 1 av 4 ungdommer,- og yngre voksne ( 7 ). Symptomene ligner løperkne, men behandlingen kan være annerledes. Uten hjelp kan ytterligere overbelastning resultere i eventuell degenerasjon, eller ødeleggelse av brusken. 5. Osgood-Schlatters og Sinding-Larsen : Vanlig hos aktive barn og ungdom Disse vekstrelaterte tilstandene oppstår ved senefestet og gir smerte under eller ved kneskålen, spesielt etter aktivitet som fotball. De påvirker barn i 8-15 års gruppen ( 8 ). Barnet opplever ofte hevelse og ømhet. Vanligst hos idrettsaktive barn i vekst. Barna bør ikke bare vente på at det går over. Det er mye behandlings- og treningsstrategier ( 9 ) som er trygge og effektive for tilstandene. Aller viktigst er det å hjelpe barna til å være aktive. 6. Plica syndrom: Den glemte feilkilden Ikke alle har en plica, kun 1 av 2 mennesker ( 10 ), men de som har, kan oppleve betennelse og gnissing. Den gir ofte smerter på innsiden eller fremre del av kneet og kan likne på mange andre diagnoser. 7. Slimposebetennelse (Bursitt): “Pes Anserinus” og “Prepatellar” Prepatellar bursitt (Carpenter’s knee) oppstår etter trykk mot forsiden av kneet. Smertene kommer fra direkte press på slimposen når man sitter på huk. Det er derfor det ofte blir kalt “Carpenter’s” eller “Housemaid’s” kne. 80% av disse rammer menn i 40-60 årsalderen ( 11 ). Pes anserinus bursitt gir smerte mer på innsiden og under kneet. Middelaldrende kvinner er oftest rammet av dette, spesielt hvis de har artrose og er overvektige. Smerten er ofte fremkalt ved løping og gange i trapper ( 12 ). 8. ITB-syndrom: Vondt på siden- og foran kneet Løpere og syklister kjenner ofte denne tilstanden som gir pressende smerte langs yttersiden av kneet. ITB-båndet er stramt og gnisser mot knokkelen ved repetitiv aktivitet. Smerten kan trekke frem mot forsiden av kneet. ITB-syndrom er blant de vanligste kneskadene hos løpere, spesielt ved langdistanseløping og høy treningsmengde uten tilstrekkelig restitusjon ( 13 ). Tips: Løpere kan prøve å løpe med føttene litt bredere. Syklister kan spre knærne mer under sykling. En Kiropraktor kan jobbe med muskelbalanse og biomekanikk for å redusere friksjon og belastning. Når bør du søke hjelp med knesmerter? Hvis smerten i kneet har vart i mer enn 2 uker uten bedring, påvirker hverdagsaktivitetene dine, eller du opplever hevelse, instabilitet eller klikking i kneet, bør du oppsøke en fagperson. En grundig undersøkelse med fokus på kne-anatomi og bevegelsesmønster er viktig for å stille riktig diagnose. Råd for å komme i gang med knesmerter Unngå aktiviteter som fremprovoserer plagene i starten Legg inn styrkeøvelser for lår og setet Bruk eventuelt tape eller kne-støtte Varm godt opp før aktivitet Variér treningen Bygg gradvis opp løpetreningen etter skade, gjerne med hjelp fra en behandler som har erfaring med løpeskader. Har du prøvd noen av disse tiltakene? Skriv gjerne en kommentar under eller “Ja!”. Oppsummering Smerte i kneet er vanlig, men kan ha mange ulike årsaker. En grundig vurdering av symptomer og belastningsmønstre kan avdekke riktig diagnose. Behandling tilpasses deretter individuelt. Husk, det er fullt mulig å komme tilbake til aktivitet – og enda bedre; med riktig veiledning kan du gjøre det tryggere enn før. Enten du løper for mosjon eller konkurranse, er det viktig å ta knesmerter på alvor. En kiropraktor kan hjelpe deg tilbake til løping; da med mindre smerte og bedre teknikk. Ta kontakt med vår kiropraktor Alex Horne om du har vedvarende vondt i kneet . Ikke vent til det blir verre!

Har du kneartrose? Du er ikke alene! Også kjent som slitasjegikt, er kneartrose en av de vanligste årsakene til leddsmerter blant eldre ( 1 ). Faktisk er det anslått at rundt 13% av kvinner og 10% av menn over 60 år har et vondt kne på grunn av artrose ( 2 ). Har du et stivt kne, et betent kne, eller er bekymret for at en helprotese i kneet er nødvendig? Her er alt du trenger å vite om hva kneartrose er, hvordan det utvikler seg, og hva du kan gjøre for å hjelpe deg selv. Kanskje du er som Anne, 63, som oppsøkte meg som kiropraktor for hjelp med hennes kneartrose. Hun hadde et langvarig “stivt og betent” kne, med en tendens til å svikte. Min “gamle, knasende dårlige venn” har hun endt med å kalle det. Smertene var der med en gang hun stod opp, gikk ned trappene om morgenen, på lang tur, eller gjorde litt ekstra hagearbeid. Hun søkte råd om hva hun kunne gjøre for å hjelpe kneet selv, og var litt redd for at trening skulle føre til enda mer vondt og “slitasje” i kneet. Anne var også litt bekymret for å måtte bytte ut kneet med helprotese. Les videre for å finne ut hvordan Anne løste kneplagene! Kjenner du deg igjen i Annes situasjon? Skriv 'Ja' i kommentarfeltet. Enda bedre, om du har opplevd stivhet eller smerte i kneet; del gjerne erfaringene dine med oss. Høres Anne ut som en annen du kjenner? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Hva er kneartrose? Er det slitasje? I gamle dager kalte vi kneartrose for slitasjegikt. Man trodde at kneartrose oppstod når bein og brusk ble gradvis slitt ned. Ofte kunne man tenke at kneet er blitt brukt opp, og var “ferdig”. Derfor var det ikke noe lurt å trene eller belaste det. En operasjon var kanskje det eneste som gjaldt. Vi liker ikke å bruke uttrykket slitasje lenger. Dette fordi vi vet at “slitt ikke betyr slutten”. Selv om du har “nedslitt brusk og bein” i knærne, betyr det ikke at du opplever noen smerter. Stivhet og smerter er ikke nødvendigvis relatert til nivået av degenerasjonen ( 3 ). Til og med en studie viser at overraskende mange med alvorlige grad 4 artrose, ikke opplever noe vondt ( 4 ). Artrose handler om den viktige kjemiske balansen i kneleddet. Dette holder leddbrusken i god, sunn stand. Derfor er det ikke bare en sak om å bytte ut “slite deler” med helprotese. Det finnes mange vellykkede tiltak og behandlingsalternativer for deg med artrose hvis du er symptomatisk ( 5 ). Artrosen utvikler seg vanligvis over tid, derfor påvirker det oftest eldre folk. Men det finnes alltid passende trening og behandling for alle, til tross for alderen! Symptomene du ofte kjenner med kneartrose: Hovedsakelig kjenner du: Stivhet, spesielt etter hvile Nedsatt bevegelighet Du kan ofte kjenne: Smerter ved bevegelse, for eksempel gange eller på trapper En følelse av at kneet låser seg Betennelse og hevelse i leddet Lyder som knepping, knasing eller knirking ved bevegelse Kjenner du noe annet? Skriv det i kommentarfeltet under. 👇 🖊️ Hvordan forebygger jeg artrose? Artrose kan påvirkes av mange faktorer, som for eksempel: Å være overvektige (Høy BMI) Tidligere skader som beinbrudd, leddbåndsskade, operasjon. Genetikk Overbelastning, “feil” mekanikk Metaboliske grunner som feks. rakitt Immobilisering ( 6 ) Det finnes ingen “kur” for kneartrose. Men det finnes mange måter å forebygge, øke mobilitet og redusere eksisterende smerter på. Her er noen av de viktigste tiltakene: 1. Styrketrening - Hvordan trener man kne med artrose? Mange er redde for at de skal gjøre ytterlige skader ved trening. Men “motion is your lotion”. Bevegelser stimulerer leddet til å reparere seg selv. Det blir ikke mer slitt! Fysisk aktivitet har veldig gode bevis for å lindre smerter, øke bevegelsen i knærne, og å hjelpe ¨bli kvitt smertestillende ( 7 ). En kiropraktor kan hjelpe deg med en skreddersydd treningsplan, riktig teknikk og god veiledning. Dette øker sjansen for langvarig suksess, og reduserer risikoen for ytterlige smerter og overbelastning. 2. Kroppsvekt og kosthold Utviklingen av hofteartrose skyldes ikke bare overbelastning av leddene. Forskning viser at overvektige personer (høy BMI) har høy risiko for å utvikle artrose i håndleddene – ledd som ikke bærer vekt ( 8 ). Dette understreker hvor viktige de kjemiske prosessene i artrose er ( 9 ). Tror du ikke at godt kosthold kan hjelpe din kneartrose? Se og lær 6 enkle tips: 6 Enkle tips om hvordan kosthold kan hjelpe kneartrose 3. Tilpass aktivitetsnivået Selv om det er viktig å være aktiv, bør du unngå aktiviteter som gir deg for mye smerter. Dette gjelder både under aktiviteten og i et døgn etterpå. Du behøver ikke være redd for litt smerte. Blir smertene over 5/10 på smerteskalaen begynner det å være litt for mye. Ta også hensyn til hevelse, låsninger og halting. Som regel er svømming, sykling og lett gange de beste alternativene for mange. Løping på amatørnivå bidrar ikke til kneartrose ( 10 ). Likevel oppleves det ofte mer krevende for de med artrose. Din kiropraktor kan hjelpe deg med å optimalisere kneet ditt slik at du kan løpe mest mulig. 4. Bruk hjelpemidler Hjelpemidler som støtteskinner eller ortoser kan bidra til å stabilisere kneet, og redusere smerter. Riktig fottøy med god støtdemping kan også være viktig. Har du prøvd noen av disse tiltakene for kneartrose? Hva har fungert, eller ikke fungert for deg? Legg igjen en kommentar – vi,- og andre setter veldig pris på å høre din historie! Behandling for kneartrose basert på grad Det finnes flere behandlingsalternativer for deg med artrose. Det gjelder mest på hvor mye smerte og stivhet du opplever, og graden av artrose: Grad 1 - Minimal artrose: Du kjenner sannsynligvis lite eller ingen smerte. Små osteofytter kan være til stedet, men de har minimal effekt på funksjon. Har du påvist kneartrose? Det anbefales at du oppsøker en kvalifisert terapeut, som en kiropraktor eller fysioterapeut ( 11 ). Dette gjelder spesielt om du har noen av de ovennevnte risikofaktorene. Anbefalt behandling: Fysisk behandling hos kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Tilpasset råd om forebygging Styrketrening Livsstils- og kostholdsforbedringer. Kosttilskudd som glukosamin eller kondroitinsulfat kan vurderes Grad 2 - Mild artrose: Du kan oppleve mild smerte eller stivhet, særlig etter perioder med immobilitet eller fysisk aktivitet. Synlige osteofytter, men brusken er fortsatt relativt sunn. Det er god plass i leddet. Anbefalt behandling: Fysisk behandling hos kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Spesifikk styrke- og mobilitetsøvelser Tilpasset kondisjonstrening Grad 3 (Moderat artrose): Smerten og stivheten blir mer merkbar under bevegelse. Knekkelyder eller knirking er mulig. Skader på brusken og redusert plass i leddet kan oppdages, og det kan også være løse bruskfragmenter. Anbefalt behandling: Fysisk behandling og styrkeøvelser fra kiropraktor, manual- eller fysioterapeut ( 12 ) Vektreduksjon Taping av kneet Hydroterapi Hyaluronsyreinjeksjoner ( 13 ) Grad 4 (Alvorlig artrose): Smerten er ofte konstant, og stivheten kan gjøre det vanskelig å utføre daglige aktiviteter. Brusken er nesten helt borte, og beinene i leddet ligger tett inntil hverandre. Kronisk inflammasjon kan også føre til skader på omkringliggende bløtvev. Anbefalt behandling: Fysisk behandling og styrkeøvelser fra kiropraktor, manual- eller fysioterapeut kan vurderes ( 12 ) Kirurgi Mindre invasive inngrep som osteotomi Helprotese Opptrening og rehabilitering etter operasjon for best mulig resultat. Obs: Smerten du opplever er ikke nødvendigvis proporsjonal med graden av degenerasjon ( 3 ) . Behandlingsplaner bør derfor tilpasses symptomer og aktivitetsnivå, ikke kun baseres på bildediagnostikk. Behandling av Kneartrose Kiropraktorbehandling for artrose Det kan virke overraskende hvor mye behandling kan hjelpe deg med kneartrose. Behandling kan virke smertelindrende, og øke mobiliteten til leddet. Slik kan du fullføre treningsøvelsene bedre, og med det oppleve bedre progresjon. At du har mindre smerte i hverdagen kan for mange gi litt håp, og også mer energi til å fortsette med trening. Du er kanskje av inntrykket at en kiropraktor skal “knekke” beina din? Og det kan virke litt skummelt for deg med kneartrose? Dette er en vanlig misforståelse om kiropraktorer. Jeg, som mange kiropraktorer, gjør veldig mange andre type behandlinger enn kun “knekking”! Faktisk begynner jeg som regel med undernevnte, og opplever ofte veldig gode resultater. Det viktigste er å finne ut det som passer hver enkelte pasient best. Behandlingsmetodene inkluderer ofte: Bløtvevsbehandling Triggerpunktbehandling Kinetic release teknikk Massering Kinetic release teknikk Bindevevsbehandling Fascial Edge Tool, “Rocktool” Bindevevsmassasje / Muskel-energi-teknikk Fascial Edge Tool, “Rocktool” Tørnåling, “dry needling” Tørnåling, “dry needling” Leddmobilisering Et eksempel av Leddmobilisering PIR tøying Taping for kne Det stemmer at kiropraktorer også gjør manipulasjon på rygg og ledd. Men dette er bare om det passer pasienten, og aldri uten en grundig undersøkelse og samtykke først. Når indikert kan en lett justering av det aktuelle kneleddet oppnå friere bevegelse, og med det oppnå bedre tøyelighet. Det viktigste å huske på er at vi alle er forskjellige, og trenger derfor ulike tilnærminger. En kiropraktor begynner ofte med de mer forsiktige, konservative behandlingene. Manuell behandling, som hos kiropraktor eller fysioterapeut, kan redusere smerte, øke bevegeligheten og hjelpe deg å få mest mulig ut av treningen din ( 12 ). 2. Injeksjonsbehandling For deg med moderat til alvorlig kneartrose kan injeksjoner være et alternativ. Hyaluronsyre-injeksjoner fungerer som et smøremiddel for kneleddet og kan gi lindring i opptil seks måneder. Det innebærer 3-5 injeksjoner over 3-5 uker, og du kan oppleve reduserte plager i opptil 6 måneder ( 14 ). 3. Kirurgi og helprotese Ved alvorlig artrose, der smerten er stor og funksjonen sterkt nedsatt, kan kirurgi vurderes. Det finnes flere alternativer for kirurgisk behandling av kneartrose. En mindre invasiv metode er reposisjonering av bein (osteotomi) for å redusere belastningen på de mest slitte områdene i kneet. For mer alvorlige tilfeller kan en helprotese være nødvendig. Dette innebærer total utskifting av kneleddet, der det skadede leddet erstattes med en metallprotese. Etter en slik operasjon følger en omfattende restitusjonsperiode med rehabilitering og oppfølging hos terapeuten, ofte over en periode på opptil ett år ( 15 ). Helprotese i kneet er en vanlig operasjon i Norge, med hele 7800 inngrep utført i 2019 ( 16 ). Anne’s story - Med litt fysisk og trygg behandling hos meg, klarte vi å lindre litt av smertene og stivheten i kun noen uker. Dette hjalp Anne til å fullføre flere øvelser enn hun fikk til før. Med litt råd og øvelsestilpasning, fullførte Anne 4 måneder med styrketrening og følte seg tryggere og sterkere. Anne kjente nå mye mindre smerter generelt, og var kun litt plaget. Med det kunne hun nå gå lengre gåturer, og stelle hagen slik hun håpet på! Når bør du oppsøke hjelp for kneartrose? Det er viktig å oppsøke hjelp tidlig hvis du opplever: Vedvarende smerter i kneet som ikke blir bedre Vansker med daglige aktiviteter som å gå, eller reise seg Betydelig stivhet eller betennelse i kneet Oppsummering Du trenger ikke å være redd for kneartrose. Kneartrose er en vanlig, men håndterbar tilstand med mange gode og beviste behandlingsmetoder. Ved å ta aktive valg som inkluderer trening, vektnedgang og kiropraktorbehandling, kan du redusere smerte og forbedre funksjonen i kneet. Hvis du har et stivt kne, et betent kne, eller bekymrer deg for en mulig helprotese, er det aldri for sent å ta grep. En kiropraktor kan hjelpe med å stille en diagnose, utvikle en behandlingsplan og gi veiledning for egenomsorg. Ofte er en kombinasjon av manuell behandling, trening og livsstilsendringer det som gir best resultat Ta kontakt med oss i dag for en konsultasjon, så hjelper vi deg gjerne med å finne den beste løsningen for deg,- og ditt kne! Del denne artikkelen med venner eller familie som også kan ha nytte av den. Sammen kan vi spre kunnskap, og hjelpe flere til å få en bedre hverdag med knærne sine!

Har du vondt i knærne? Føler de stive og svake? Kneartrose, også kjent som slitasjegikt, er en vanlig lidelse blant eldre. Ofte blir det vanskelig å holde seg aktiv, redusere vekten om ønskelig, og å leke med barnebarna! Ofte kjenner man på en bekymring om å måtte bytte ut kneet med en helprotese. Heldigvis finnes det gode nyheter. Det finnes mange behandlings- og treningsmetoder for deg med kneartrose , og behandlingen behøver ikke nødvendigvis være så komplisert: "Først og fremst; styrketrening!" Hvis du lider av mild- til -moderat artrose i kneet, kan trening redusere smerte, stivhet og forbedre både funksjon og livskvalitet ( 1 , 2 ). Tusenvis av folk i Skandinavia har vært delaktige i studier som viser at du kan bli bedre med styrketrening. Over 7 av 10 nordmenn har merket betydelig forbedring i livskvaliteten etter bare tre måneder med et spesifikk styrketreningsprogram. Etter 3–12 måneder med regelmessig trening kan du forvente opptil 60 % mindre smerter ( 3 ). I tillegg viser studier at mange får redusert behov for smertestillende medisiner, og færre sykedager fra jobb ( 4 ). Hvis du vurderer operasjon… "Mindre skjæring, mer vektbæring" er anbefalingen fra ekspertene. Dette er en realitet for mange som får nyte fordelene av trening fremfor operasjon. ( 5 ). Møt Anne, en 63-åring med kneartrose. Hun hadde slitt med kneet i mange år. Til tross for å ha testet styrkeøvelser hjemme, var det fortsatt vondt og “knasende” i kneet ved trappegange, og på gåturer. Av og til kunne øvelsene trigge en verre smerte i kneet.. Hun var nå bekymret for ikke å kunne passe barnebarna lengre, og at kanskje en operasjon ble nødvendig. Hun oppsøkte meg som Kiropraktor for hjelp og behandling av kneartrose. Les om hva slags behandling Anne fikk , og les videre for å finne ut hvordan Anne løste kneplagene! Kjenner du deg igjen i Annes situasjon? Skriv 'Ja' i kommentarfeltet. Enda bedre, del gjerne noen øvelser som har hjulpet knesmertene dine. Kjenner du noen som trenger kneøvelser? Send dem gjerne denne artikkelen! 📨 Ok! Så er det bare å begynne å trene? Kanskje har du allerede testet trening uten hell? Selv om du har fått kneartrose-diagnosen konstatert, er det likevel viktig med en grundig konsultasjon hos kiropraktor. En kiropraktor vil høre historikken din, og finne ut hva som har fungert; og ikke for deg. Deretter vil de utføre en undersøkelse for å bekrefte diagnosen, og/ eller vurdere andre mulige smerteskilder. Eksempler på andre smertetriggere er muskelspenninger eller løperkne. En kiropraktor vil også teste styrke, mobilitet og hvordan du beveger deg. Slik kan du oppnå raskere, tryggere bedring med riktige, tilpassede øvelser for deg og kneet. “Alle er forskjellige, og har forskjellige aktivitetsnivå.” En kiropraktor kan hjelpe deg med veiledning underveis, og sørge for god progresjon, riktig teknikk og at treningen blir gøy og smertefri! Det som er gunstig hos en kiropraktor er at du kan motta behandling på kneet mens du er i gang med trening. Dette kan gjøre treningen mindre smertefull, og øke bevegeligheten av kneet. Slik orker du mer trening, får raskere fremgang, og kanskje til og med har det gøy med treningen! “Stivhet, nedsatt bevegelse…” Les om flere symptomer av kneartrose 4 Styrkeøvelser for kneartrose du kan gjøre hjemme: De følgende øvelsene er en del av et styrkeprogram mot artrose som er nevnt ovenfor. De er basert på forskning, og brukes aktivt i Sverige, Danmark og Norge ( 3 ). Et viktig poeng om teknikk: Det anbefales på det sterkeste å få undersøkelse og veiledning fra en profesjonell. Hvordan du utfører øvelsene er viktig! Slik belaster du leddene optimalt, og gjør ikke ytterlige skader. Det er lurt å holde knærne i en rett linje over tærne. Hvis du får smerter rundt kneskålen, kan du prøve å plassere knærne litt lenger bakover. Unngå at knærne faller innover, og pass på at føttene peker fremover. Trenger du ekstra veiledning? Ta en titt på min Youtube- kanal. Her finner du korte introduksjoner om hvordan du kan; Redusere smertene i knærne ved å aktivere hoftene. Holde ryggen i en trygg og stabil posisjon under øvelsene. 1. Knebøy Hvorfor? Styrker lårmusklene og stabiliserer kneleddet. Slik gjør du det: Stå med føttene i hoftebredde. Senk deg rolig ned som om du skal sette deg på en stol. Hold knærne over tærne, og unngå å la dem falle innover. Press deg opp igjen til startposisjon. Modifikasjoner: Start med en stol bak deg for ekstra støtte. Gjør statisk knebøy mot en vegg (wall sit). Legg til motstand med manualer eller strikk for progresjon. 2. Bulgarsk Utfall Hvorfor? Gir styrke og stabilitet til kne og hofte. Slik gjør du det: Plasser bakre fot på en benk eller stol. Bøy fremre kne til 90 grader mens du senker kroppen. Skyv deg rolig opp igjen. Modifikasjoner: Støtt deg til et bord eller en vegg for balanse. Bruk manualer for mer motstand. 3. Monster Walk Hvorfor? Aktiverer hoftene og stabiliserer kneleddet. Slik gjør du det: Plasser en strikk rundt knærne. Gå sakte fremover, bakover og sidelengs med små kontrollerte steg i hoftebreddes avstand. Hold en lett bøy i knærne for maksimal effekt. Modifikasjoner: Bruk en lettere strikk. Gjør øvelsen i en dypere knebøystilling for økt effekt. 4. Balanseøvelse Hvorfor? Forbedrer stabilitet og forebygger fall. Slik gjør du det: Stå på én fot i 20-30 sekunder. Bytt fot, og gjenta. Modifikasjoner: Stå på en myk overflate (f.eks. balansepute). Lukk øynene eller snu hodet fra side til side. Hvilke øvelser passer deg? Skriv det i kommentarfeltet under. 👇🖊️ Hvor mye knesmerte er akseptabelt ved trening? Litt smerte (opp til 5/10 på en smerteskala) burde du tåle under trening. Det er viktig å skille mellom muskelubehag og reell leddsmerte. Det er ikke lurt å trene hvis kneet blir hovent. Hvis du kjenner mye smerter like etterpå, eller de påfølgende dagene, bør du justere treningsmengden eller oppsøke hjelp. Hvor ofte bør du trene med kneartrose? 2-4 ganger i uken er ideelt. Start forsiktig og øk belastningen gradvis. Variasjon er viktig – kombiner styrketrening med lett aktivitet som Pilatesøvelser, sykling eller svømming. Repetisjoner og intensitet bør tilpasses til deg og kneet. Din kiropraktor kan hjelpe deg med en spesifikk og trygg treningsplan. Anne’s story - Med litt fysisk og trygg behandling hos meg, klarte vi å lindre litt av smertene og stivheten etter kun noen uker. Dette hjalp Anne til å fullføre flere øvelser enn hun fikk til tidligere. Med litt råd og øvelsestilpasning, fullførte Anne 4 måneder med styrketrening og følte seg tryggere og sterkere. Anne hadde nå mye mindre smerter generelt, og var kun litt plaget. Med det kunne hun nå gå lengre gåturer, og stelle hagen slik hun håpet på! Få Hjelp av en Kiropraktor Husk at dette programmet er bare en smakebit med noen få øvelser. En kiropraktor kan hjelpe deg med: Tilpasset treningsprogram for ditt kne Behandling for smertereduksjon Råd og veiledning om hvordan du kan trene trygt hjemme Ikke la kneartrose begrense hverdagen din! Med riktig styrketrening hjemme og tilpassede øvelser kan du gjenvinne kontroll over knehelsen din. Ta kontakt i dag for en konsultasjon og la oss hjelpe deg å finne de beste løsningene for dine knesmerter!